Lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen (riksrevisjonsloven eller rrevl.) hører under Finansdepartementet (FIN). Loven trådte i kraft 1. juli 2004, med unntak av § 21 nr. 3, 5, 7 og 14 som trådte i kraft 1. januar 2005. Se § 20. Loven medførte endringer i en rekke andre lover. Blant annet ble lov 8. februar 1918 om statenes revisionsvæsen (statsrevisjonsloven) opphevet, jf. § 21 nr. 1.

Riksrevisjonsloven er delt inn i fem kapitler, herunder kapittel 1 om Riksrevisjonens formål og organisering, kapittel 2 om Riksrevisjonens oppgaver mv., kapittel 3 om Riksrevisjonens rett til informasjon mv., kapittel 4 om Riksrevisjonens saksbehandling og allmennhetens innsynsrett mv. og kapittel 5 om ikraftsettings- og overgangsbestemmelser og oppheving og endring av andre lover.

Lovens forarbeider er Innst. O. nr. 54 (2003–2004), Besl. O. nr. 59 (2003–2004), odelstingsvedtak 11. mars 2014 (sak nr. 1) og lagtingsvedtak 30. mars 2004 (sak nr. 2). Se også Riksrevisjonens administrative rapport 1/2000, Riksrevisjonens forslag 19. desember 2000 til ny lov og instruks, Riksrevisjonen brev 2. oktober 2003 om revidert forslag til ny lov og instruks, Dokument nr. 14 (2002–2003) og Innst. S. nr. 210 (2002–2003). Videre kan forarbeidene til 1918-loven også være av relevans, da riksrevisjonsloven på mange måter er en videreføring av den tidligere statsrevisjonsloven. Se St.prp. nr. 21 (1917), Ot.prp. nr. 1 (1917), Indst. O. nr. XXXIII (1917), Ot.forh. (1917) side 42–53, Lt.forh. (1917) s. 2 og St.prp. nr. 125 (1914).

Det er gitt én sentral instruks i medhold av riksrevjonsloven, jf. Instruks 11. mars 2003 nr. 700 om Riksrevisjonens virksomhet.

Loven er endret en rekke ganger, senest ved lov 18. juni 2021 nr. 127.

Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan, jf. § 1. Riksrevisjonen har fungert i over 200 år og har et grunnlovfestet samfunnsoppdrag, jf. § 4 og Grunnloven § 75 k. Riksrevisjonen er organisert i syv avdelinger, og hver avdeling ledes av en ekspedisjonssjef. Pr. november 2022 er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Riksrevisjonens daglige leder.

Riksrevisjonens hovedformål er å bidra til at staters inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Formålet skal oppnås gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Se § 1.

Sentral juridisk litteratur er blant annet

• Johs. Andenæs og Arne Fliflet, Statsforfatningen i Norge, 11. utg., Universitetsforlaget, 2017

• Harald Espeli og Yngve Nilsen, Riksrevisjonens historie 1816–2016, Fagbokforlaget, 2016

• Fredrik Sejerstad, Kontroll og konstitusjon, Cappelen Damm Akademisk, 2002

• Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud, Den fragmenterte staten, 2. utg., Gyldendal Akademisk, 2001 s. 272 flg.

• Tim Greve, Riksrevisjonen 1816–1966, Universitetsforlaget, 1966

• Castberg, Frede, Norges statsforfatning II, 3. utg., Universitetsforlaget, 1964 s. 331 flg.

• Bredo Morgenstierne, Lærebog i den norske Statsforfatningsret, Steen´ske Bogtrykkeri og Forlag (Th. Steen), 1900

• T.H. Aschehoug, Norges nuværende Statsforfatning III, Malling, 1893 s. 483 flg.

Det såkalte Harberg-utvalget ble nedsatt 25. mai 2019. Deres mandat var å utrede Stortingets kontrollfunksjon. Utvalget avga sin rapport i Dokument 21 (2020–2021) den 1. februar 2021. Riksrevisjonen omtales i kapittel 6 og 7. Ellers omfattet utvalgets mandat i all hovedsak Stortingets kontrollfunksjoner mer generelt, og de avgrenset mot Riksrevisjonens kontrollvirksomhet overfor forvaltningen. Det var også et behov for en helhetlig gjennomgang og evaluering av Riksrevisjonens virksomhet, og i Innst. 341 S (2020–2021) ble det nedsatt et nytt utvalg for å utrede Riksrevisjonens kontrollvirksomhet overfor forvaltningen. Utvalget ble også anbefalt å foreslå endringer i gjeldende regelverk, gjennom endring i gjeldende lov eller en ny lov. Forfatter av lovkommentarene til riksrevisjonsloven, Jon Christian Nordrum, er et av ni utvalgsmedlemmer. Utvalget skal etter planen levere sin utredning innen 1. september 2023.