Lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven eller ekspktrl.) hører under Utenriksdepartementet (UD).

Loven ble opprinnelig etablert som en utvidelse av tidligere fullmaktslov, mellombels lov 13. desember 1946 nr. 30 om utførsleforbod, som forbød eksport av «ting eller varer av noko slag» uten utførselslisens, jf. § 1. Mellombels lov om utførselsforbud ble benyttet til å hjemle Norges implementering av samarbeidet i the Coordinating Committee for Exports Control (CoCom), NATOs samarbeid for eksportkontroll under den kalde krigen.

Eksportkontrolloven ble innført for å utvide eksportkontrollens rekkevidde til også å dekke tjenester og teknologi samt forbedre kontrollen med eksport av tjenester og teknologi og øke foreldelsesfristene og strafferammen.

Sentrale forarbeid til eksportkontrolloven i opprinnelig utgave er Ot.prp. nr. 9 (1987–88). Loven er kommentert i Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata. Utover det foreligger det ingen teoretiske fremstillinger av loven.

I 1990 ble loven endret gjennom lov 22 juni 1990 nr. 35, med sentralt forarbeid Ot.prp. nr. 51 (1989–90). Lovgiver ønsket at loven også skulle ramme våpenhandel mellom tredjeland med base i Norge, jf. § 1 annet ledd, og i 2005 ble den endret for å også kunne ramme strategiske varer og teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger, jf. § 1 første ledd (se lov 17. juni 2005 nr. 56 og forarbeider Ot.prp. nr. 47 (2004–2005) og Innst. O. nr. 74 (2004–2005).

Mellombels lov om utførselsforbud ble opphevet i 1997 og erstattet av lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering, som hjemler forbud mot eller særlige krav til innførsel og utførsel av varer. Med andre ord har den generelle eksportreguleringen gått fra et generelt forbud uten særlig tillatelse i den opprinnelige lov om utførsleforbod til en generell tillatelse uten særlig forbud i lov om innførsle- og utførsleregulering. Eksportkontrolloven ligger her i en mellomstilling, hvor kun visse former for tjenester og teknologi rammes, men disse krever da også tillatelse.

Eksportkontrollovens fullmaktshjemler ble innledningsvis benyttet til å implementere CoCom-samarbeidets embargolister. Ved lovendringen i 2005 ble forskrift 10. januar 1989 nr. 51 til gjennomføring av utførselsreguleringen for strategiske varer, tjenester og teknologi endret slik at den ble tilpasset EUs praksis på eksportkontrollområdet. Dermed ble dagens praksis, med en liste I, som dekker forsvarsrelaterte varer, primært basert på det internasjonale samarbeidet i Wassenaar-regimet, og en liste II, som dekker flerbruks- eller «dual use»-varer og tjenester, etablert. Dette systemet er nå innført gjennom eksportkontrollforskriften, forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester.

Systematikken er dermed at eksportkontrolloven definerer kategorier varer og teknologi i § 1, som blir nærmere beskrevet i eksportkontrollforskriften § 2, med videre henvisning til listene over forsvarsrelaterte varer (liste I) og flerbruksvarer (liste II). Produkter og tjenester definert på disse listene vil være omfattet av lisensplikt før eksport. Videre vil handel og formidling av slike varer og tjenester kunne omfattes av forskriftens § 6, og forskriften har også i § 7 en egen bestemmelse om lisensplikt som går utover listesystemet. Denne oppstiller lisensplikt for varer som eksportør burde forstå kunne brukes til fremstilling av kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen, eller missiler som kan bære slike våpen, eksport av varer, teknologi eller tjenester til militær bruk til områder som er underlagt våpenembargo av FNs sikkerhetsråd eller hvor det er krig eller borgerkrig, eller krig truer. Til sist inneholder bestemmelsen også «catch-all»-bestemmelse om lisensplikt for varer, teknologi og tjenester «som direkte kan tjene til å utvikle en stats militære evne på en måte som ikke er forenlig med vesentlige norske sikkerhets- og forsvarsinteresser».

Eksportkontrollforskriften er således sentral for forståelsen av hvilke varer og tjenester som omfattes. Forskriften er pr. juli 2023 fremdeles under revisjon. Høringsfristen utløp 28. juni 2022, og særlig forslaget til regulering av kunnskapsoverføring innen sensitive områder har vakt debatt, jf. også Regjeringens fremstilling av de foreslåtte reglene. Selve høringsutkastet med svar kan finnes her.

Varer og tjenester omfattet av eksportkontrolloven og -forskriften kan også være omfattet av eksportregulering i henhold til annen lovgivning. Eksempelvis vil utførsel av løyvepliktige skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon være lisenspliktig etter lov 20. april 2018 nr. 7 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenlova) § 22, mens teknologi av betydning for rikets forsvar kan pålegges hemmeligholdt etter lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar § 2. Videre kan det også tenkes at eksport av teknologi uten nødvendig lisens etter forholdene kan straffes etter de alminnelige straffebud vedrørende etterretningsvirksomhet i lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) § 121, eller at eksport av eksplosiver også kan rammes av straffeloven §§ 142 jf. 131.

Samtidig gir eksportkontrolloven ikke noen uttømmende regulering av varer og tjenester det er ulovlig å eksportere. Lov 16. april 2021 nr. 18 om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven) med forskrifter regulerer landspesifikke sanksjoner samt implementering av restriktive tiltak på EU-initiativ som Norge har valgt å slutte seg til, så som tiltak mot spredning og bruk av kjemiske våpen. Disse reglene kan dermed også inneholde restriksjoner på adgangen til eksport av varer og tjenester og må vurderes særskilt for gitte eksporttilfeller.