Bakgrunn for loven og samvirke med bransjeavtalen

Lov 20. juni 2025 nr. 103 om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven) hører under Landbruks- og matdepartementet (LMD). Loven er en utpreget rammelov, som fastsetter overordnede plikter og prinsipper, blant annet knyttet til aktsomhet og systematisk arbeid. De konkrete kravene vil bli nærmere presisert og operasjonalisert i forskrift. Dette gir fleksibilitet til å tilpasse regelverket over tid.

Formålet med loven er å «fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden», jf. lovens § 1. Det framgår videre av forarbeidene at behovet for en forsterket klimapolitikk er en sentral begrunnelse for loven (jf. Prop. 130 L (2024–2025) s. 7). I denne sammenheng vises det blant annet til beregninger som er gjort i forbindelse med Klimastatus og -plan for 2025, som viser at en matsvinnlov kombinert med en revidert bransjeavtale kan redusere klimagassutslippene med 1,2 millioner tonn frem til 2030.

Loven har ingen direkte kobling til EU/EØS-rett, siden EU mangler harmonisert regelverk for matsvinn. Rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), som er innlemmet i EØS-avtalen, utgjør imidlertid et overordnet rettslig rammeverk for forebygging av matavfall. Direktivet omfatter blant annet mål om avfallsreduksjon og krav om overvåkning og rapportering. Det er likevel opp til det enkelte medlemsland å innføre tiltak på nasjonalt nivå for å nå målene. Flere europeiske land har valgt å regulere reduksjon av matsvinn gjennom egen lovgivning, som Frankrike og Spania. Enkelte land har også inkludert bestemmelser knyttet til matsvinn i andre lover, som innen avfall eller mattrygghet.

Matsvinnloven etablerer et nytt område for regulering, men norsk rett har allerede enkelte regler som kan virke inn på matsvinnet. Det generelle regelverket innen mattrygghet stiller imidlertid konkrete krav til næringsmiddelhygiene og holdbarhetsmerking. Dette kan også bidra til å begrense matsvinn.

Loven skal virke sammen med et annet sentralt virkemiddel i Norge, bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Bransjeavtalen ble inngått i 2017 og forplikter myndighetene og private aktører til å redusere matsvinnet i hele verdikjeden. På myndighetssiden er det de fem departementene LMD, Klima- og miljødepartementet (KLD), Barne- og familiedepartementet (BFD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som er part i avtalen. Fra privat sektor er tolv bransjeorganisasjoner som representerer bredden i matbransjen, omfattet. Bedrifter knytter seg til avtalen gjennom en tilslutningserklæring, noe godt over 100 bedrifter har gjort.

Bransjeavtalens viktigste mål er å halvere matsvinnet innen 2030, sammenlignet med 2015. Det kan bemerkes at dataene for matsvinn i 2015 er mangelfulle, noe som påvirker hvor presist fremgangen kan vurderes. Målet reflekterer FNs bærekraftsmål, som innebærer å halvere det globale matavfallet innen 2030. I tillegg inneholder bransjeavtalen delmål om å redusere matsvinnet med 15 prosent innen 2020 og 30 prosent innen 2025, se nedenfor. Et sentralt punkt i avtalen er at partene er forpliktet til «å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn i hele matkjeden», jf. punkt 2.

Virksomheter som har sluttet seg til avtalen, skal rapportere egne tall for matsvinn, iverksette tiltak for å redusere svinn i egen drift og samarbeide om tiltak på tvers av verdikjeden. Myndighetene har et særskilt ansvar for å påvirke forbrukere til å kaste mindre mat samt å styrke engasjementet for arbeidet i offentlige virksomheter. Myndighetene skal også legge til rette for donasjon av mat.

I 2021 ble det lagt frem en rapport («hovedrapport 2020 – Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn») som viser at matsvinnet var redusert med om lag ti prosent fra 2015 til 2020, altså under målsettingen på 15 prosent. Arbeidet under bransjeavtalen hadde altså gitt gode resultater, samtidig som det var behov for forsterkede virkemidler. Rapporteringen for delmålet på 30 prosent reduksjon innen 2025 er ikke lagt frem (pr. 17. april 2026). Det må forventes at denne rapporteringen legges frem i løpet av 2026, etter at alle dataene for 2025 er innhentet og kvalitetssikret.

I 2017 ba Stortinget regjeringen om å fremme et forslag til en matkastelov. Det skjedde i form av et anmodningsvedtak, som senere ble gjentatt. Til sammen har Stortinget fattet fire anmodningsvedtak med noe ulik ordlyd (vedtak nr. 422 av 10. januar 2017, vedtak nr. 424 av 10. januar 2017, vedtak 489 av 27. februar 2018 og vedtak nr. 95 av 1. desember 2022, jf. Innst. 373 L (2024–2025)).

Matsvinnutvalget

I 2023 satte KLD og LMD ned et utvalg som fikk i mandat å vurdere virkemidler og tiltak for å sikre at Norge når målet om å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Mandatet omfattet forslag til regulatoriske virkemidler, herunder at utvalget skal utarbeide forslag til en matkastelov. Arbeidet skulle videre ha en bred og helhetlig tilnærming både til virkemidler og verdikjeden for mat. Utvalget var bredt sammensatt og bestod av representanter fra bransjen, forbruker- og miljøorganisasjoner, kommunal sektor og matsentralene. Utvalget ble ledet av Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og drikke. Matvett AS var sekretariat for arbeidet, representert ved Anne-Grete Haugen og Anne Marie Schrøder.

Utvalget la frem sine anbefalinger i form av en rapport 3. januar 2024. Det foreslås flere regulatoriske tiltak, der innføring av et aktsomhetskrav står sentralt. Et slikt krav innebærer at virksomheter pålegges å arbeide systematisk og risikobasert for å redusere matsvinn, og at arbeidet synliggjøres gjennom en redegjørelsesplikt. Utvalget var tydelig på at verdikjeden for mat er svært sammensatt, og at aktuelle tiltak derfor vil være forskjellige fra aktør til aktør. Dette gjør et aktsomhetskrav særlig egnet, ettersom det innebærer skreddersøm basert på konkrete vurderinger hos den enkelte aktør. Utvalget foreslo at også offentlige aktører skulle omfattes av kravene.

Utvalget foreslo at bransjeavtalen fortsatt skal være en bærebjelke i arbeidet, og at avtalen bør revideres, blant annet for å utfylle lovkravene ved å utvikle beste praksis.

Utvalget foreslo også krav om donasjon og nedprising av mat, fjerning av merverdiavgift på mat som gis bort, og videreutvikling av distribusjonskanaler til matsentraler. Samlet sett la forslagene fra utvalget opp til en mer forpliktende og helhetlig innsats, med aktsomhetskravet som et bærende prinsipp.

Loven trer i kraft når forskriftene foreligger

Loven følger i stor grad anbefalingene fra matsvinnutvalget. Sentralt er kravet om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og tiltak for å forebygge og redusere matsvinn. Det er også krav om å iverksette tiltak for å donere overskuddsmat. For næringsmidler som forringes raskt, innføres det krav om nedprising og aktiv markedsføring.

Mattilsynet har fått i oppgave å utarbeide forskrifter som skal tydeliggjøre innholdet i pliktene. Dette gjøres i samarbeid med berørte departementer og aktører. Loven vil ikke tre i kraft før forskriftene er på plass, som antas å være i løpet av 2026.