Innledning

Lov 20. juni 2025 nr. 99 om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven) hører under Kunnskapsdepartementet (KD). Paragrafene 1 til 10, 12 til 15 og 18 til 24 trådte i kraft 1. august 2025. Paragrafene 11, 16 og 17 trådte i kraft 1. august 2026. Folkehøgskoleloven regulerer økonomisk tilskudd fra det offentlige til landets folkehøgskoler og spørsmål om organiseringen og driften av disse skolene. Loven regulerer også det offentliges kontroll med disse skolenes virksomhet.

Om skoleslaget

Folkehøgskolene utgjør et særskilt skoleslag i den norske og nordiske utdanningskonteksten. Idégrunnlaget for folkehøgskolebevegelsen ble først utformet av den danske presten og politikeren Nikolai F.S. Grundtvig (1783–1872). Den første folkehøgskolen startet i Danmark i 1844, som en protest mot latinskolen, og som «et tilbud til danske landmenn om å bli dyktiggjort til sin daglige gjerning», jf. NOU 2001: 16 punkt 2.2. Se også NOU 2022: 16 punkt 3.1. Etter hvert bredte folkehøgskolebevegelsen seg til de øvrige nordiske landene.

I Norge i dag gir folkehøgskolene ungdom og unge voksne en mulighet til et annerledes skoleår, hvor den enkelte elev får fordype seg i én eller flere interesser, det være seg musikk, idrett, dataprogrammering eller annet. Det er rundt 81 folkehøgskoler i drift i Norge pr. juni 2026. De faller i to hovedkategorier. Rundt 30 folkehøgskoler bygger på et kristent verdigrunnlag. Rundt 50 folkehøgskoler tar ikke utgangspunkt i ett bestemt livssyn og definerer seg som frilynte. Denne informasjonen er hentet fra nettsiden til Folkehøgskolerådet, som representerer hele sektoren (sist lest 17. juni 2026). Ytterligere informasjon om folkehøgskolene finnes blant annet på nettsidene til henholdsvis Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) (som representerer de frilynte folkehøgskolene) og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF).

Slik utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget så det, skal folkehøgskolene «være et fritt og autonomt supplement til det formelle utdanningssystemet» og skal «gi hver enkelt elev mulighet til å oppleve mestring, sosial tilhørighet og personlig utvikling». Se Innst. 496 L (2024–2025) s. 2.

Videre fremhevet komiteen to aktuelle og viktige satsingsområder for folkehøgskolene over de kommende årene: å «videreutvikle sin rolle som en del av det demokratiske fundamentet» i vårt samfunn og å «bidra til å redusere utenforskap» gjennom å inkludere unge som har falt utenfor arbeid eller utdanning eller står i fare for å gjøre det. Se Innst. 496 L (2024–2025) s. 2. Folkehøgskolene skal, som det heter i folkehøgskoleloven § 1 andre ledd, «fremme allmenndanning, folkelig opplysning, aktivt medborgerskap og menneskeverd». Noen særlige kjennetegn ved en folkehøgskole er at den skal være eksamensfri (jf. folkehøgskoleloven § 14 første ledd første punktum), og at elevene kan bo på internat (jf. folkehøgskoleloven § 14 andre ledd første punktum).

Folkehøgskolene har tradisjonelt vært pedagogisk og faglig uavhengige i stor grad, og denne uavhengigheten skal bestå under folkehøgskoleloven av 2025, jf. Prop. 111 L (2024–2025) punkt 2.1.1.

Nærmere om folkehøgskoleloven

Loven avløste den tidligere lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven 2002).

Folkehøyskoleloven 2002 avløste den tidligere lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar (folkehøgskoleloven 1984).

Folkehøgskoleloven 1984 avløste igjen lov 28. juli 1949 nr. 19 om folkehøgskular (folkehøgskuleloven 1949).

Folkehøyskoleloven 2002 skulle først og fremst være «en tilskuddslov med klare og operative forvaltningskriterier», jf. Ot.prp. nr. 79 (2001–2002) punkt 2.3.2. Loven regulerte først og fremst vilkårene for offentlig tilskudd. Senere lovendringer gjorde at loven inneholdt flere krav til den enkelte skoles virksomhet enn hva som var tilfellet ved lovvedtakelsen, jf. blant annet § 5 a om læringsmiljø fra 2004 og § 5 b om forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet, fra 2018. Disse lovtilføyelsene avspeilet utviklingen i øvrig utdanningslovgivning og var ikke utformet særskilt for akkurat folkehøyskolene.

Ved kongelig resolusjon 18. juni 2021 ble det oppnevnt et offentlig utvalg, Folkehøgskoleutvalget, som skulle foreta en helhetlig gjennomgang av folkehøgskolesektoren og vurdere hvordan den kunne videreutvikles. Folkehøgskoleutvalget la 31. oktober 2022 frem NOU 2022: 16 En folkehøgskole for alle. Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene. I NOU 2022: 16 ville Folkehøgskoleutvalget «utforme noen hovedprinsipper og gi retning for folkehøgskolesektoren i årene som kommer», jf. NOU 2022: 16 punkt 2.1. Utvalget gikk inn for å tydeliggjøre folkehøgskolenes samfunnsmandat gjennom en revidert og utvidet formålsparagraf (punkt 2.1) og anbefalte en rekke konkrete tiltak, herunder lovendringer, for å nå de målene utvalget formulerte for folkehøgskolesektoren (punkt 2.2).

Samlet sett gikk utvalget inn for en betydelig utvidelse av det offentliges kontroll med folkehøgskolenes virksomhet sammenlignet med folkehøyskoleloven 2002. Dette ble fulgt opp i det videre lovarbeidet. Se Prop. 111 L (2024–2025) kapittel 1. Folkehøgskoleloven 2025 inneholder derfor langt flere bestemmelser om organiseringen og driften av folkehøgskoler enn den tidligere loven gjorde. Samtidig understrekes det i lovforarbeidene at «skoleslagets pedagogiske og faglige uavhengighet skal bestå», jf. Prop. 111 L (2024–2025) punkt 2.1.1. Det står altså fast at den enkelte folkehøgskole har stor frihet og et selvstendig ansvar for sitt verdigrunnlag, sin profil og sin pedagogikk.

Forarbeider

De sentrale forarbeidene til folkehøgskoleloven er

• NOU 2022: 16 En folkehøgskole for alle. Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene

• Prop. 111 L (2024–2025) Lov om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven)

• Innst. 496 L (2024–2025) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Lov om folkehøgskoler (folkehøgskoleloven)

Lovendringer

Lov 19. juni 2026 nr. 59 om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. endret en skrivefeil i overskriften til kapittel 4. Se Prop. 79 L (2025–2026) punkt 11.4.

Folkehøgskolelovens forhold til øvrig regelverk

Med hjemmel i folkehøgskoleloven §§ 4, 14, 15, 16 og 21 har Kunnskapsdepartementet vedtatt forskrift 21. august 2025 nr. 1693 til folkehøgskoleloven (folkehøgskoleforskriften). Forskriften inneholder utfyllende regler om blant annet kursordninger, beregning av statstilskudd og det offentliges kontroll med folkehøgskolenes virksomhet.

Det er flere generelle og sektorovergripende lover som er relevante for folkehøgskolesektoren, slik som lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) og lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Forholdet til disse og øvrige relevante lover er omtalt i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene i loven.

Som fremhevet innledningsvis er folkehøgskolene å anse som et valgfritt tillegg til det ordinære utdanningsløpet. Grunnlovsfestede og internasjonale regler vedrørende for eksempel rett til utdanning, slik som Grunnloven § 109 og den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4. november 1950 (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 2, kan derfor antas å ha mindre betydning for reguleringen og finansieringen av folkehøgskolesektoren enn for andre deler av utdanningssektoren, slik som grunnskoler og videregående skoler.

Grunnlovsfestede og konvensjonsfestede rettighetsbestemmelser som er av generell betydning innenfor utdanningssektoren, slik som bestemmelser som skal verne mot diskriminering og fremme likebehandling, vil ha betydning også for folkehøgskolene. Det kan vises til for eksempel Grunnloven § 98 annet ledd og UNESCOs konvensjon mot diskriminering i undervisning av 1960.

Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, jf. lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven), må anses å ha begrenset betydning for statlig finansiering og regulering av folkehøgskolene, som er de spørsmål som folkehøgskoleloven i hovedsak gjelder. EØS-rettslige forpliktelser til fri bevegelighet for personer for arbeids- og utdanningsformål innebærer at borgere fra andre EØS-land kan søke stilling eller elevplass ved norske folkehøgskoler, slik rettsstillingen er i den øvrige utdanningssektoren. Derimot har ikke borgere fra andre EØS-land uten videre rett på samme finansiering fra Lånekassen som det norske borgere har. Det vises her til Christian Hambro, EØS-avtalens praktiske betydning, Gyldendal, 2022 s. 394–397.

Et aspekt ved folkehøgskolesektoren i Norge er at mange av landets folkehøgskoler har et religiøst eller ideelt verdigrunnlag og er eid av tros- eller livssynssamfunn eller religiøse organisasjoner (jf. NKF, «Kristne folkehøgskoler», sist lest 15. juni 2026). Organisasjonsfriheten og tros- og livssynsfriheten som følger blant annet av Grunnloven §§ 16 og 101 og EMK artikkel 9 og 11, kan derfor ha betydning for reguleringen av visse sider av folkehøgskolenes virksomhet. For eksempel kan det i visse tilfeller oppstå et spenningsforhold mellom elevers og ansattes rettigheter på den ene siden og folkehøgskolenes og eierorganisasjonenes rett til autonomi i spørsmål av religiøs eller ideell karakter på den andre siden. Det vises her til Ola Johan Settem, «Religious communities and their employees», Oslo Law Review, vol. 9, nr. 3, 2023, s. 165–189, på s. 166.

Øvrige rettskilder

Det er lite juridisk litteratur som spesifikt gjelder folkehøgskoleloven og dens forløpere, og lite retts- og forvaltningspraksis. Den praksis som gjelder spørsmål som loven regulerer, vil bli omtalt i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene i loven.