Lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek (folkebibliotekloven) hører under Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). Loven trådte i kraft 1. januar 1986.

Folkebibliotekloven er en rammelov som gir overordnede mål for de offentlige folkebibliotekene og fordeler ansvar mellom forvaltningsnivåene. I formålsparagrafen (§ 1) slås det fast at folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Bibliotekene utgjør demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet.

Forarbeidene til loven finnes i Ot.prp. nr. 14 (1985–86), Innst. O. nr. 16 (1985–86) og Besl. O. nr. 19 (1985–86).

Folkebibliotekloven erstattet den tidligere lov 18. juni 1971 nr. 80 om folke- og skolebiblioteker. De tidligere lover på bibliotekområdet var lov 16. mai 1935 nr. 1 om folke- og skulebiblioteksamlingar og lov 12. desember 1947 nr. 12 om folke- og skolebiblioteker.

Hovedgrunnen til at loven i 1985 ble utformet som helt ny lov, var omleggingen av inntektssystemet i kommunene, jf. NOU 1982: 15 Nytt inntektssystem for kommunene, der målet var lokalt selvstyre med rammefinansiering og mindre detaljstyring. Den nye bibliotekloven ble utformet i tråd med de samme prinsippene, der loven først og fremst er en rammelov, i stedet for detaljerte krav til standard, drift og organisering. Sentralt var også at bestemmelsene om skolebibliotek ble tatt ut av bibliotekloven (lov 18. juni 1971 nr. 80) og flyttet til den daværende lov om grunnskoler, jf. daværende lov 13. juni 1969 nr. 24 og daværende lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring, som begge i dag er opphevet.

Folkebibliotekloven av 1985 etablerte et biblioteksystem på tre nivåer, som svarer til de tre forvaltningsnivåene kommunen, fylkeskommunen og staten. Dette systemet består i dag.

Loven har blitt endret flere ganger siden 1985, men grunnprinsippene, som krav til bibliotektjenester på alle nivåer, kompetansekrav, samt gratisprinsippet og prinsippet om den frie lånerett er videreført.

Det ble gjort mindre endringer i folkebibliotekloven ved lov 5. juni 1987 nr. 25 om endringer i lovgivningen vedrørende nemnder på kommuneplan og fylkesplan, jf. Ot.prp. nr. 51 (1995–96), Innst. O. nr. 11 (1996–97) og Besl. O. nr. 32 (1996–97).



I 2003 ble det gjort endringer i folkebibliotekloven ved lov 4. juli 2003 nr. 82 om endringar i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek, jf. Ot.prp. nr. 82 (2002–2003), Innst. O. nr. 125 (2002–2003) og Besl. O. nr. 133 (2002–2003), som en oppfølging av St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Endringene skulle blant annet legge bedre til rette for samarbeid om bibliotektjenester mellom kommunene, men også mellom forvaltningsnivåene.

I 2012 ble det gjort en mindre lovendring ved lov 6. januar 2012 nr. 3 om endringar i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek, jf. Prop. 6 L (2011–2012), Innst. 102 L (2011–2012) og Lovvedtak 32 (2011–2012). Endringen var en oppfølging av at Statens bibliotektilsyn var nedlagt og tilsynets oppgaver og ansvar for statlige bibliotektjenester var flyttet til daværende ABM-utvikling – Statens samordnings- og utviklingsorgan for arkiv, bibliotek og museum, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (bibliotekmeldinga) og Meld. St. 20 (2009–2010) Omorganisering av ABM-utvikling. Lovendringsforslaget åpnet for større fleksibilitet med hensyn til å delegere statlige bibliotekoppgaver, ved å ta ut henvisning til ett navngitt organ.

I 2014 trådte endringer i folkebibliotekloven i kraft, som innebar at bibliotekene fikk et klarere samfunnsoppdrag som arena for læring og kulturopplevelser, jf. lov 21. juni 2013 nr. 95 om endringer i lov om folkebibliotek, jf. Prop. 135 L (2012–2013), Innst. 467 L (2012–2013), Lovvedtak 127 (2012–2013). Dette ble fulgt opp med en endring i formålsparagrafen. Samtidig ble det tydeliggjort at loven er teknologinøytral, slik at det er klart at digitale tjenester skal være del av bibliotekenes tilbud. Lovendringen var en større revisjon, som bygget videre på tiltakene i St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid.

Sentrale forskrifter til folkebibliotekloven er forskrift 20. desember 2013 nr. 1656 om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek og forskrift 5. januar 1987 nr. 2 om bibliotekstatistikk.