Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven)

Karnov har Norges mest oppdaterte juridiske oppslagsverk med nyskrevne og ajourførte kommentarer til lover, forskrifter, konvensjoner, forordninger og direktiver. Oppslagsverket inneholder også artikler og en rekke norske, svenske og danske fremstillinger – alt lenket opp til Lovdatas kilder. Kommentarene skrives og ajourføres av landets fremste jurister. Karnov tilbyr historiske versjoner av lovkommentarene, så nå kan alle aktører innen rettspleien trygt henvise til en note.

Med Karnov Lovkommentarer blir rettskildene i Lovdata Pro beriket med enda mer verdifullt innhold, slik at du til enhver tid er oppdatert og kan arbeide målrettet og effektivt.

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer
Stjernenote

Stjernenote

Lov 25. juni 2024 nr. 69 om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) etablerer et helhetlig rettslig rammeverk for å regulere produkters livsløp i tråd med prinsippene for sirkulær økonomi. Loven hører under Klima- og miljødepartementet (KLD). Loven gir Norge hjemmel til å gjennomføre nytt EU/EØS-regelverk for å fremme en sirkulær og ressurseffektiv økonomi. Bakgrunnen er EUs handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020, som blant annet førte til vedtakelsen av EUs nye økodesignforordning, forordning (EU) 2024/1781. Forordningen skal bidra til å utvikle EUs regelverk for mer sirkulære verdikjeder innen sektorer der det produseres emballasje, plast, tekstiler, elektriske og elektroniske produkter, batterier og kjøretøy. Formålet med økodesignrammeverket er å sikre harmoniserte regler, bedre produktinformasjon og like rammebetingelser i hele det indre markedet.

Økodesignforordningen skal gjelde for de fleste produkter og suppleres med produktspesifikke økodesignkrav til blant annet produkters holdbarhet, reparerbarhet, gjenbrukbarhet, innhold av resirkulerte materialer og klima- og miljøfotavtrykk. Disse kravene er vedtatt av Europakommisjonen gjennom såkalte delegerte rettsakter og i samsvar med prosedyren fastsatt i artikkel 290 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), som innebærer konsultasjon med ekspertgrupper samt kontroll fra Europaparlamentet og Rådet. Forordningen inneholder også bestemmelser om produktpass, destruksjon av usolgte varer og grønne offentlige anskaffelser.

Forordningen markerer en viktig utvikling sammenlignet med EUs økodesigndirektiv, direktiv 2009/125/EF, som kun gjaldt energirelaterte produkter og i hovedsak fokuserte på energieffektivitet. Økodesigndirektivet var gjennomført i Norge gjennom et energieffektivitetskrav i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4a, som hjemlet forskrift 23. februar 2011 nr. 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). I høringsnotatet om forslaget til bærekraftige produkter-loven begrunnet Klima- og miljødepartementet behovet for en ny lov med at eksisterende norsk lovgivning ikke ga tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre det omfattende regelverket som EU utvikler for å fremme brede bærekraftsegenskaper i produkter og verdikjeder, og for å styrke grønn konkurransekraft i Europa. Derfor var det nødvendig med en ny lov.

Flere deler av loven er utformet for å muliggjøre en dynamisk gjennomføring av EØS-forpliktelser. Her er en oversikt over lovens bestemmelser:

  • Loven begynner med å fastsette sitt formål, som er «å fremme bærekraftige produkter og verdikjeder for produkter som bidrar til et ressurseffektivt og bærekraftig produksjons- og forbruksmønster for produkter i en sirkulær økonomi» (§ 1), og anvendelse for Svalbard (§ 2).

  • § 3 om økodesign er direkte knyttet til gjennomføring av økodesignforordningen og er formulert som en vid forskriftshjemmel for å kunne ta inn fremtidige rettsakter uten en ny lovendring.

  • § 4 gir hjemmel til å gjennomføre nye forordninger fra EU-kommisjonen som fastsetter krav til spesifikke produktgrupper med hjemmel i økodesignforordning, samt andre særreguleringer av spesifikke verdikjeder (for eksempel batteriforordningen, forordning (EU) 2023/1542, og emballasjeforordningen, forordning (EU) 2025/40).

  • Flere bestemmelser (§§ 5 til 9) gjelder utnevnelsen av en tilsynsmyndighet og dens ansvar i forbindelse med opplysningsplikt, nødvendige enkeltvedtak for gjennomføringen, midlertidige forbud og risikoreduserende tiltak. I tillegg kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av loven (§ 13).

  • Resten av bestemmelsene gjelder meldeplikt (§ 10), internkontroll (§ 11), meldeplikt (§ 12), overtredelsesgebyr (§ 14), straff (§ 15) og ikrafttredelse (1. juli 2024 (§ 16)).

Bakgrunn:

  • Klima- og miljødepartementet, Barne- og familiedepartementet mfl., «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi», T-1573 N, Klima- og miljødepartementet, 2021. Strategien legger til rette for at Norge blir et foregangsland for grønn sirkulær verdiskaping.

  • Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, «Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024–2025», T-1586 B, Klima- og miljødepartementet, 2024. Handlingsplanen viser politisk retning for omstillingen til en mer sirkulær økonomi.

  • Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter, «Ikke rett fram», T-1598 B, Klima- og miljødepartementet, 2025. Rapporten beskriver dagens utfordringer, vurderer virkemidler (regulatoriske, økonomiske og informative) og gir anbefalinger for hvordan Norge kan øke sirkulariteten i verdikjeder.

  • EU-kommisjonens melding, «On making sustainable products the norm», COM/2022/140 final. Meldingen legger frem EUs plan for å gjøre bærekraftige produkter til standarden i det indre markedet, som en del av den europeiske grønne given og handlingsplanen for sirkulær økonomi.

Litteratur:

Få gratis prøvetilgang

Ta kontakt om du vil ha gratis prøvetilgang til Karnov Lovkommentarer