Lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven eller NAV-loven) hører under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Loven trådte i kraft 1. juli 2006, jf. § 17 og kgl.res. 16. juni 2006 nr. 631.

Lovens formål følger av § 1. Det følger av bestemmelsen at loven skal tilrettelegge for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov – basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven), lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Videre skal arbeids- og velferdsforvaltningen møte hvert menneske med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. Med «arbeids- og velferdsforvaltningen» siktes det til Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår i de felles lokale kontorene etter § 13. Se § 2.

Bakgrunnen for loven er den såkalte NAV-reformen, der tidligere Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten ble slått sammen og nå samarbeider om å levere tjenester til landets borgere. Reformen er den største på området i nyere tid. Den har sitt utspring i St.meld. nr. 14 (2002–2003), der regjeringen Bondevik II foreslo en ny organisering av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Formålet var å få flere i arbeid og aktivitet, forenkle tjenestene til brukerne, tilpasse tjenester til brukernes behov og gi en helhetlig og mer effektiv arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Det hadde lenge vært utfordringer med at mange stod varig eller midlertidig utenfor arbeidslivet. Regjeringen foreslo to statlige etater, herunder en etat som skulle ha ansvar for tjenester og ytelser til personer i arbeidsfør alder som trengte hjelp til inntektssikring, og en annen etat som skulle ha ansvaret for pensjoner. Videre ble det foreslått at kommune og stat skulle samarbeide om en førstelinjetjeneste for brukerne. Ved kgl.res. 15. august 2003 ble det nedsatt et utvalg (Rattsø-utvalget), som fikk som mandat å utrede og vurdere løsninger med en felles etat. Utvalget la frem sin utredning 29. juni 2004, jf. NOU 2004: 13. Også de anbefalte en modell med to statlige etater. Ifølge utvalget ville en annen modell kunne by på utfordringer med tanke på både intern kompleksitet, omstillingsevne og fleksibilitet. Se NOU 2004: 13 kapittel 10. I mars 2005 ble St.prp. nr. 46 (2004–2005) lagt frem. Det ble foreslått å opprette én statlig arbeids- og velferdsetat. Forslaget ble fulgt opp av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Ot.prp. nr. 47 (2005–2006). Se videre Innst. O. nr. 55 (2005–2006), Besl. O. nr. 59 (2005–2006), Odelstingsvedtak 7. juni 2006 (sak nr. 1) og Lagtingsvedtak 13. juni 2006 (sak nr. 5).

Loven er endret en rekke ganger, senest ved lov 11. juni 2021 nr. 78 (i kraft 1. august 2022) og lov 18. juni 2021 nr. 127 (i kraft 1. juli 2021). Ved førstnevnte lovendring ble § 15 fjerde ledd endret slik at Kongen i statsråd har hjemmel til å gi forskrift om individuell plan. Slik forskrift ble gitt i forskrift 22. Juni 2022 nr. 1110. Videre ble det gitt en ny § 15 a om plikt for kontoret til å samarbeide med andre offentlige organer og tjenesteytere i oppfølgingen av en bestemt person som mottar tjenester fra flere tjenesteytere. Ved sistnevnte lovendring ble reglene om taushetsplikt vesentlig endret for å presisere at forvaltningsloven § 13 g om informasjonsdeling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger også gjelder for de som er underlagt NAV-loven. Endringene tilrettela for en større adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorganer.

Sentral juridisk litteratur er blant annet:

• Narvland, Runar. Foreldres rett til ytelser fra NAV. Oslo: Karnov Group Norway AS, 2021

• Kjønstad, Asbjørn og Morten Kjelland. Velferdsrett I. 7. utg., Oslo: Gyldendal, 2022 s. 48–59 og s. 161–162.

• Boe, Erik. NAVs veilednings- og opplysningsplikt. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2016

• Hansen, Hans-Tore, Kjetil G. Lundberg og Liv Johanne Sultevik. Nav – med brukeren i sentrum? 2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2013.

NAV har på sin nettside samlet de mest sentrale lover, forskrifter, rundskriv m.m. som gjelder tjenester og ytelser i NAV. NAV har videre laget en endringslogg som gir en detaljert oversikt over endringer i enkelte rundskriv og vedlegg.

Av sentrale rundskriv kan blant annet G-27/2017 om samarbeidet mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere nevnes.