Forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften) hører under Landbruks- og matdepartementet (LMD) og regulerer omsetning av vin innen EØS med opprinnelse i EØS. EUs rettsakter om vinproduksjon innlemmes med EØS-tilpasninger i EØS-avtalen protokoll 47. Ettersom vin er del av EUs felles landbrukspolitikk (common agricultural policy), er det gjort en rekke tilpasninger for å snevre inn forordningenes anvendelsesområde.

Forskriften er blant annet hjemlet i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 30, som hjemler forskriftsmessig beskyttelse av produktbetegnelser. Vinforskriftens største betydning for Norge er at den gjennomfører EUs regelverk for geografiske betegnelser på vin, herunder beskyttede opprinnelsesbetegnelser (BOB) og beskyttede geografiske betegnelser (BGB). I tillegg beskyttes såkalte tradisjonelle termer for vin. Tradisjonelle termer er historiske, nasjonale termer brukt av EUs medlemsland før EU harmoniserte vinregelverket, og som tillates å brukes til tross for harmoniseringen.

Norge har minimal vinproduksjon, men det kan ventes at klimaendringer gjør dyrking av vinranker lettere i Sør-Norge i fremtiden.

I stor grad gjenspeiler reglene om beskyttelse av betegnelser den norske forskriften om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, forskrift 5. juli 2002 nr. 698 og forordninger (EU) 2019/787 og (EU) 2014/251, som begge er inkorporert i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiske drikker mv. Ettersom oppbygningen av bestemmelsene om beskyttelse av geografiske betegnelser i stor grad er sammenfallende, taler dette for at tolkningen av beskyttelsens innhold er konsekvent på tvers av forordningene. Det har ikke vært lagt til grunn i forordningene eller forskrift om beskyttelse av betegnelser at ulike kategorier av varer skal ha ulikt beskyttelsesnivå. Dette har også vært lagt til grunn i EU-domstolen når de tolker artiklene om vernet til de forskjellige beskyttede betegnelsene i forordningene nevnt over, se C-393/16 avsnitt 32. Av den grunn vil det i flere kommentarer til denne forskriften henvises til kommentarene til forskrift om beskyttelse av betegnelser.

Vinforskriften er gjenstand for en spesiell form for gjennomføring av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Beskyttede betegnelser registreres i EU via gjennomføringsforordninger fra EU-kommisjonen. Beslutninger om beskyttelse er dermed ikke «vedtak» slik beskyttelse av andre immaterielle rettigheter besluttes. Forordningene blir ikke gjeldende i Norge før de tas inn i EØS-avtalen og inkorporert i vinforskriften. Når en ny betegnelse registreres eller en eldre revideres, må derfor en normal gjennomføringsprosess settes i gang.

Frem til sommeren 2020 sendte imidlertid ikke EFTA-sekretariatet ut forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, og dermed heller ikke forordninger som senere har gjort endringer i produktspesifikasjonene mv. for beskyttede geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin. Forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, eller som endrer disse, er derfor så langt ikke blitt tatt inn i EØS-avtaleverket. Disse forordningene er derfor så langt heller ikke blitt gjennomført i norsk rett i vinforskriften. I praksis har regjeringen lagt en pragmatisk tilnærming til grunn.

Regjeringen har antatt at de geografiske betegnelsene og opprinnelsesbetegnelsene på vin som til enhver tid er beskyttet i EU, og som faller innenfor rammene av vinsamarbeidet i protokoll 47 til EØS-avtalen, også er beskyttet i EØS uten at hver enkelt av disse forordningene er tatt inn i EØS-avtaleverket og deretter gjennomført i vinforskriften. Opplysninger om hvilke betegnelser som til enhver tid er beskyttet i EU/EØS, og hvilke krav som gjelder for disse, har regjeringen ved behov kunnet finne i EUs databaserte register.

Regjeringen har i flere EØS-notater om nye gjennomføringsforordninger som beskytter geografiske betegnelser, forutsatt at endringen sommeren 2020 i EFTA-sekretariatets praksis for utsending av forordningene som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, har sammenheng med en endring av ordningen som tidligere gjaldt i EØS for beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker. Tidligere inneholdt vedlegg III til den gamle «basisforordningen» om alkoholsterke drikker (forordning (EF) nr. 110/2008) alle de geografiske betegnelsene som til enhver tid var beskyttet i EU/EØS. Den «gamle» basisforordningen om alkoholsterke drikker måtte derfor endres på vanlig måte hver gang en ny geografisk betegnelse ble beskyttet eller opphevet i vedlegg III til forordningen. Etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker (forordning (EU) 2019/787) er det imidlertid innført et nytt system for dette, som tilsvarer systemet som i lang tid har vært etablert for beskyttelse av geografiske betegnelser og opprinnelsesbetegnelser på vin, jf. ovenfor. I den sammenhengen har regjeringen vurdert det slik at alle de enkeltstående forordningene som beskytter nye, eller endrer «gamle», geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker etter den nye basisforordningen om alkoholsterke drikker, skal tas inn i EØS-avtaleverket og deretter gjennomføres i norsk rett i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.

I utgangspunktet burde derfor den samme tilnærmingen fra nå av også ha blitt lagt til grunn for de enkeltstående forordningene som beskytter nye, eller endrer «gamle», geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin.

I flere EØS-notater hvor nye gjennomføringsforordninger som registrerer eller godtar endringer av produktspesifikasjonen til geografiske betegnelser, omtales, mener Landbruks- og matdepartementet at det er hensiktsmessig å ta inn i EØS-avtaleverket og gjennomføre i norsk rett alle de enkeltstående forordningene som beskytter geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin som er fastsatt i EU frem til sommeren 2020. Regjeringen har derfor avklart med EFTA-sekretariatet at det for slike «gamle» forordninger fortsatt skal legges en pragmatisk tilnærming til grunn. I flere EØS-notater er det lagt en pragmatisk tilnærming til grunn for «nye» forordninger som endrer produktspesifikasjonene til «gamle» (fra før sommeren 2020) beskyttede geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, der forordningene som opprinnelig beskyttet betegnelsene, ikke er tatt inn i EØS-avtaleverket og gjennomført i norsk rett. Ellers ville disse «nye» endringsforordningene ha blitt hengende «i løse luften». Heretter vil EFTA-sekretariatet av eget tiltak foreslå at slike forordninger ekskluderes fra EØS-avtaleverket, og regjeringen vil derfor heller ikke skrive EØS-notater om disse forordningene.

Forordningene inneholder ikke produktspesifikasjonen til betegnelsene, men henviser til dem slik de er publisert i Den europeiske unions tidende (engelsk: Official Journal).