Forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger (forskrift om universell utforming av IKT-løsninger) er hjemlet i lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Forskriften er underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Likestillings- og diskrimineringsloven § 17 oppstiller en plikt for offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. I likestillings- og diskrimineringsloven § 18 er det krav om universell utforming av IKT, og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger er en nærmere presisering av denne plikten.

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger gjennomfører direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Web Accessibility Directive, WAD-direktivet eller WAD) i norsk rett. Prop. 141 LS (2020–2021) viser vurderingene som ble gjort av behovet for tilpasning i norsk rett ved gjennomføring av direktivet i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. WAD medførte endringer i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, fordi direktivet stiller strengere krav til universell utforming enn det som var gjeldende rett.

WAD-direktivet gir offentlige virksomheter plikt til å gjøre nettsteder (hjemmesider, intranett og ekstranett), mobilapper og selvbetjeningsautomater tilgjengelig for alle gjennom krav til universell utforming, og WAD stiller krav om tilgjengelighetserklæring. WAD-direktivet gjelder kun for offentlige virksomheter og medfører ingen nye krav for private virksomheter. Det harmonerer med det KDD foreslo i forarbeidene, se Prop. 141 LS (2020–2021) s. 6–7. Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) har publisert en veiledning om de nye kravene som følge av WAD.

EU har vedtatt direktiv (EU) 2019/882, kalt EUs tilgjengelighetsdirektiv, som har som mål å gjøre varer og tjenester tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser. Tilgjengelighetsdirektivet trådte i kraft 28. juni 2025 i EU, men dette direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Tilgjengelighetsdirektivet gjelder bestemte varer og tjenester som er identifisert som viktige for personer med funksjonsnedsettelser. Omfattede produkter er datamaskiner, nettbrett, betalingsterminaler, selvbetjeningsterminaler (minibank, billettautomat, innsjekkingsautomat eller interaktive informasjonskiosker), smarttelefoner, smart-TV-er, dekodere og lesebrett, og produktkrav må følges av produsenter, autoriserte representanter, importører og distributører. Omfattede tjenester er visse tjenester rettet mot forbrukere, som elektroniske kommunikasjonstjenester (internett-tilgang eller kommunikasjonsplattformer som Messenger mv.), audiovisuelle medietjenester (tilgang til TV og tilgang til strømmetjenester), banktjenester, e-bøker, e-handel og visse tjenester for transport, og alle som tilbyr slike omfattede tjenenester må følge tilgjengelighetsdirektivet. Tilgjengelighetsdirektivet oppstiller overordnede tekniske krav som fremgår av direktivets vedlegg 1, og disse kravene vil bli utbrodert i harmoniserte standarder. Uu-tilsynet har publisert en veiledning om de fremtidige kravene som følge av tilgjengelighetsdirektivet, om forholdet mellom WAD og tilgjengelighetsdirektivet samt status for tilgjengelighetsdirektivet i norsk rett.

WAD stiller konkrete krav om at offentlige myndigheter skal følge en internasjonal standard for tilgjengelighet på nett kalt Web Content Accessibility Guidelines (WCAG), på norsk Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold. WCAG er én av flere standarder for tilgjengelighet på internett og for andre elektroniske ressurser. WCAG publiseres av Web Accessiblity Initiative (WAI) og World Wide Web Consortium (W3). WCAG-kravene er laget etter innspill fra blant annet myndighetsaktører, interesseorganisasjoner, brukerrepresentanter og industrirepresentanter. Disse kravene gjelder alle forhold som gjør nettbaserte medier og apper vanskelig tilgjengelige, som for eksempel lav kontrast, manglende kompatibilitet med hjelpemidler og løsninger som kun kan brukes med mus og ikke tastatursnarveier. I tillegg stilles det krav om teksting av lyd og alternative tekster som forklarer bilder og video. WCAG versjon 2.1 er bygd opp av 4 prinsipper (grunnlaget for tilgjengelighetskrav på nett – mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust) som understøttes av 13 retningslinjer (de grunnleggende målene som produsenter av webinnhold bør jobbe mot) og 78 testbare suksesskriterier (for å teste at krav overholdes).

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger trådte i kraft 1. juli 2013. Forskriften stilte krav om at nettløsninger som retter seg mot allmennheten i Norge, som et minimum skulle oppfylle kravene i WCAG 2.0, og at selvbetjeningsautomater skulle oppfylle visse standarder. Det var krav om at en del nye IKT-løsninger skulle være universelt utformet 12 måneder etter at forskriften trådte i kraft, altså i juni 2014. Kravet er betraktelig skjerpet gjennom endringer og gjelder i dag mye bredere.

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger er endret ved forskrift 3. juli 2013 nr. 951, forskrift 13. september 2017 nr. 1417, forskrift 16. oktober 2020 nr. 2063 og forskrift 21. desember 2021 nr. 3939. Endringen ved forskrift 21. desember 2021 nr. 3939 trådte i kraft 1. februar 2022 og gjennomførte WAD-direktivets strengere krav til universell utforming.

Forskriftens formål er å gjøre nettsteder, apper og selvbetjeningsautomater tilgjengelig for flest mulig brukere, uavhengig av eventuelle funksjonsnedsettelser, se forskrift om universell utforming av IKT-løsninger § 1. Alt som gjøres tilgjengelig digitalt skal være tilgjengelig for alle.

Forarbeider

• Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

• Høring – Forslag til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, 5. november 2012, med høringsfrist 5. februar 2013. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

• PRE-2013-06-21-732 Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger. Kongelig resolusjon. Statsråd Rigmor Aasrud

• PRE-2020-10-16-2063 Forskrift om endringer i forskrift 5. april 2013 nr. 959 om IT-standarder i offentlig forvaltning. Kongelig resolusjon. Statsråd Linda Hofstad Helleland

• Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

• Prop. 141 LS (2020–2021) Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Rundskriv

• Digitaliseringsrundskrivet fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, D-2025-2, er en sammenstilling av pålegg og anbefalinger om digitalisering i offentlig sektor.

Litteratur

• Advokatfirmaet Hjort DA / Difi, Apper er omfattet av kravene. Notat av Advokatfirmaet Hjort DA på oppdrag fra Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), levert 27. mai 2014. Vurdering av hvorvidt apper til nettbrett og mobil er omfattet av regelverket om universell utforming av IKT.

• Thomas Myrmel og Stian Oddbjørnsen, «Universell utforming på den digitale agendaen», Lov&Data, nr. 4, 2018, s. 6–10.

• Miriam Eileen Nes Begnum, Facilitating and advancing universal design of ICT, ph.d.-avhandling, NTNU, 2019.

• Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Universell utforming i anskaffelser av IT. Veiledning om hvordan man skal ta hensyn til universell utforming i IT-anskaffelser der nettsteder, apper eller automater er involvert. Oppdatert 5. mai 2023.

Forvaltning

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med etterlevelse av forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og har en egen nettside om universell utforming av IKT.

Digitaliseringsdirektoratet har en nettside, «utilsynet» (Tilsynet for universell utforming av IKT), med veiledning for arbeid med universell utforming. Tilsynet for universell utforming av IKT har publisert veiledninger om universell utforming av nettsteder, apper og automater. Tilsynet har også veiledninger om tilgjengelighetserklæringer.

Digitaliseringsdirektoratet har laget en løsning kalt uustatus.no for tilgjengelighetserklæring (åpen for pålogging for offentlige virksomheter siden 3. oktober 2022).

Diskrimineringsnemnda er et nøytralt avgjørelsesorgan som kan treffe vedtak eller gi uttalelser om brudd på de lovreglene nemnda er satt til å håndheve, blant annet likestillings- og diskrimineringsloven (lov 16. juni 2017 nr. 51).