Forskrift 7. november 2022 nr. 1929 om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften) gir nærmere regler om tildeling, endring og opphør av akvakulturtillatelse til laksefisk.

Det er et krav om individuell akvakulturtillatelse for å drive med akvakultur, og slik tillatelse kan enten oppnås ved tildeling eller ved overføring fra en som allerede er innehaver, jf. akvakulturloven § 4. Akvakulturloven kapittel II, og særlig §§ 6 og 7, gir generelle vilkår for tildeling av akvakulturtillatelse og hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette i forskrift. Slike nærmere regler om tildeling, endring og opphør av tillatelse til akvakultur er, for respektive arter, gitt gjennom henholdsvis laksetildelingsforskriften, andre arter-forskriften (forskrift 22. desember 2004 nr. 1799), havbeiteforskrifta (forskrift 28. august 2003 nr. 1110) og forskrift om fangstbasert akvakultur (forskrift 15. desember 2014 nr. 1831). Laksetildelingsforskriften gjelder kun for artene laks, ørret og regnbueørret, jf. § 1-1. Bakgrunnen for denne oppdelingen er at oppdrett av laksefisk er den viktigste kommersielle arten i Norge.

I tillegg til å skille mellom art er tillatelsene også inndelt etter stadier i produksjonen. For laksefisk skilles det mellom settefisk, matfisk og stamfisk, se flere bestemmelser i laksetildelingsforskriften. I tillegg skiller tillatelsessystemet mellom stedet for akvakulturvirksomheten, noe som er særlig fremtredende for tillatelser til laksefisk: (1) på land, (2) i ferskvann (innsjø og vassdrag), 3) i sjø (kystnære områder) og (4) til havs. Dette kommer klart frem gjennom blant annet kapittelinndelingen i laksetildelingsforskriften. Tillatelsene skiller også på formål. I tillegg til ordinære kommersielle matfisktillatelser er det gjennom laksetildelingsforskriften regulert en rekke tillatelser til særlige formål: (1) forskning, (2) utvikling, (3) fiskepark, (4) slaktemerd, (5) undervisning, (6) visning og (7) stamfisk. I NOU 2023: 23 foreslås å avvikle eller innskrenke flere av disse særtillatelsene. Nærings- og fiskeridepartementet har pr. august 2024 NOU-en og høringsinnspillene til behandling. Tillatelseskapasiteten for de ulike tillatelser avgrenses på ulik måte, men det sentrale avgrensningskriteriet er i dag MTB-systemet (maksimal tillatt biomasse), som er det som gjelder for akvakulturtillatelser til laksefisk.

Tillatelser til akvakultur av laksefisk består av to elementer som kan omtales som henholdsvis selskapstillatelse, som gir rett til produksjon av en bestemt mengde fisk, og en lokalitetstillatelse, som gir rett til å drive akvakultur på et konkret område. En lokalitetstillatelse kan knyttes til flere selskapstillatelser, og en selskapstillatelse kan knyttes til flere lokalitetstillatelser. Begge deler er nødvendig for å drive akvakultur, og de betraktes samlet som én akvakulturtillatelse, se Ot.prp. nr. 61 (2004–2005) s. 58. For annen akvakultur enn laksefisk dras ikke tilsvarende skille mellom de to elementene, men dette er foreslått endret, se NOU 2023: 23 s. 135.

I utgangspunktet tildeles akvakulturtillatelser av myndighetene løpende etter søknad, uten antallsbegrensning og plikt til å svare vederlag. Det er imidlertid flere unntak fra dette. Blant annet innføres det tidvis stans i muligheten til å søke om nye tillatelser. Videre er den kommersielt viktigste tillatelsestypen, ordinære matfisktillatelser til laksefisk i sjøvann (selskapstillatelse), gjort antallsbegrenset og tildeles kun når departementet bestemmer det, og siden 2002 mot vederlag, jf. Meld. St. 16 (2014–2015) s. 29 og Prop. 95 L (2018–2019) s. 14. Tildeling og økning av denne type tillatelser skjer i dag i all hovedsak gjennom trafikklyssystemet, se produksjonsområdeforskriften (forskrift 16. januar 2017 nr. 61) og de ulike auksjonsforskrifter som er gitt (senest auksjonsforskriften 2024 (forskrift 5. juni 2024 nr. 924)). Lokalitetstillatelse for kommersiell matfiskproduksjon av laksefisk tildeles imidlertid løpende etter søknad etter en omfattende prosess som er regulert særlig gjennom laksetildelingsforskriften kapittel 8. Se blant annet NOU 2023: 23 punkt 3.2.2 for en overordnet gjennomgang av tillatelsessystemet.

Fiskeri- og kystdepartementet har gitt merknader til andre arter-forskriften (11. oktober 2006, sist revidert og godkjent 11. juni 2007), og disse er tilgjengelig på Fiskeridirektoratets hjemmesider. Noen av bestemmelsene i andre arter-forskriften er likelydende som de i laksetildelingsforskriften, og merknadene til andre arter-forskriften kan derfor bidra til å kaste lys over myndighetenes forståelse av laksetildelingsforskriften. Flere av bestemmelsene i laksetildelingsforskriften, og tilknyttede bestemmelser i akvakulturloven, er også omtalt i blant annet Bjørn-Ivar Bendiksen og Halfdan Mellbye, Akvakulturloven, Universitetsforlaget, 2024, Halfdan Mellbye, Rettslig regulering av norsk akvakultur, Universitetsforlaget, 2018 og i Eirik Wold Sund og Oscar Vegheims lovkommentarer til akvakulturloven, Karnov.