Forskrift 23. desember 2021 nr. 3910 om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) erstattet, med virkning fra 1. januar 2022, den tidligere forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften). Forskriften hører under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Høstingsforskriften gir nærmere regler for hvordan det praktiske fisket i sjøen skal gjøres, for eksempel er det gitt regler om hvordan fiskeredskap skal utformes, minste tillatelse størrelse på art som fangstes, regler om bifangst, krav til rapportering ved fisket, merking av redskap etc.

Forskriften er detaljert og gjenstand for stadige endringer, typisk med bakgrunn i ny kunnskap om bestandene, teknisk utvikling av redskaper og høstingsmetoder, samt miljømessige forhold. Anslagsvis har det vært ca. ti endringsforskrifter årlig siden forskriftens ikrafttreden. Tilsvarende endringshyppighet gjaldt også under den nå opphevede utøvelsesforskriften av 2004. Ved spørsmål om overtredelser må man være oppmerksom på hvilke regler som gjaldt på overtredelsestidspunktet, jf. Grunnloven § 97. En forskrift eller en forskriftsendring kan som hovedregel heller ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 39.

Foruten beskrivelsen i den enkelte forskriftsbestemmelse er reguleringene gitt gjennom flere vedlegg som forskriftsteksten viser til, som typisk inneholder utdypende krav og ofte forklarende skisser, for eksempel knyttet til redskapsutforming. Vedleggene er inntatt og lenket til på slutten av høstingsforskriften slik den er publisert i Lovdata.

Gjennom høstingsforskriften har man forsøkt å samle alle såkalte tekniske reguleringer på ett sted, så langt det har vært mulig. Det vil imidlertid for en rekke fiskerier og arter ikke være tilstrekkelig å kun forholde seg til høstingsforskriften. Regler om utøvelsen er også gitt flere andre steder. Blant annet gjelder dette de årlige reguleringsforskriftene for bestemte arter og fiskerier (f.eks. forskrift 20. desember 2023 nr. 2331 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2024), visse forskrifter som gjelder spesifikke arter (f.eks. forskrift 23. desember 2021 nr. 3890 om høsting av hummer), og visse forskrifter som gjelder spesifikke redskaper (f.eks. forskrift 26. november 2012 nr. 1104 om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål). Det er i tillegg gitt en rekke forskrifter om forbud mot ulike fiskerier, eller stopp i slike, enten generelt eller for bestemte fredningsområder, typisk av hensyn til vern av bestemte arter. Det er også gitt forskrifter om vern av bestemte områder av andre grunner (f.eks. forskrift 25. mars 2019 nr. 321 om forbud mot fiske i gytefelt for torsk). En kilde som normalt gir en oppdatert oversikt over til enhver tid gjeldende reguleringer i ulike områder, er Fiskeridirektoratets kartverktøy og Barentswatch.

Bestemmelsene i høstingsforskriften, og for så vidt flere av de øvrige forskrifter som berører selve høstingen, er gitt med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova), men noen av bestemmelsene er også hjemlet i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven), lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) og lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven).

Den sentrale forskriftshjemmel er havressurslova § 16 andre ledd, som gir departementet en vid adgang til å fastsette forskrifter om gjennomføringen av høstingen, og hvor det listes opp en rekke eksempler på relevante, men ikke uttømmende, reguleringer, jf. Ot.prp. nr. 20 (2007–2008) s. 190. Forarbeidene gir samme sted føringer for hva som innenfor hjemmelen kan reguleres i forskrift:

«Departementet kan med heimel i denne føresegna fastsetje forskrifter om gjennomføring av hausting, mellom anna om tilhøve som er gjort greie for i bokstav a til g. Bruken av omgrepet «mellom anna» betyr at denne opprekninga ikkje skal vere uttømmande. Dersom det av andre årsaker er trong for å fastsetje forskrifter om gjennom føring av haustinga kan § 16 andre ledd gje heimel til slike forskrifter, utan at typetilfellet er omfatta av opplistinga i andre ledd. Opprekninga i bokstav a til g vil likevel gje tilvising til kva for typar forskrifter som kan fastsetjast, slik at liknande typar aktivitet kan regulerast med heimel i § 16. Vidare må formålet med forskriftene vere å regulere gjennomføringa av haustingsverksemder på ein tenleg og forsvarleg måte.»

Hvilke reguleringer som er nødvendige, hensiktsmessige og forsvarlige, vil måtte vurderes særlig opp mot de hensyn havressursloven § 1 fremhever, herunder hensynet til de viltlevende ressurser og andre miljømessige hensyn, samfunnsøkonomiske hensyn og distriktshensyn. Sentrale kilder til vurderingen vil være den til enhver tid gjeldende kunnskap om bestandene og andre marine arter, kunnskap om bruken og påvirkning fra ulikt fiskeredskap og kunnskap om miljøet generelt. Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §§ 8 til 12 vil gjelde som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. § 7.

Departementet har gjennom høstingsforskriften delegert myndighet til Fiskeridirektoratet, som kan endre forskriften og gi nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av høsting, se høstingsforskriften § 74. Videre er Fiskeridirektoratets regionkontor gitt myndighet til å fastsette lokale forskrifter om nærmere konkrete forhold, blant annet havdeling og trygg avstand mellom ulike redskapsgrupper, se høstingsforskriften § 73. Foruten de rammer som disse forskriftsbestemmelsene, gjelder også de samme rammer som gjelder for departementet, jf. havressurslova § 16 andre ledd.

Høstingsforskriften av 2021 er et resultat av en arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridirektoratet for å se nærmere på forenkling av regelverket for utøvelsen av fisket i sjøen. Arbeidsgruppen, som var satt sammen av medlemmer fra fiskeriorganisasjonene, Kystvakten og Fiskeridirektoratet, leverte sin rapport den 20. desember 2018. Rapporten og etterfølgende høring er en kilde til forståelse av flere av reguleringene, men merk at det er skjedd en rekke endringer siden.

Overtredelser av høstingsforskriften kan gi grunnlag for straff eller administrative sanksjoner, jf. havressurslova kapittel 11 og 12, høstingsforskriften kapittel XVII og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova og deltakerloven. Tvangsmulkt er for eksempel aktuelt ved manglende røkting etter høstingsforskriften § 18 eller brudd med dokumentasjons- og merkepliktene i kapittel XIV og XV. Overtredelsesgebyr er aktuelt ved en rekke overtredelser, for eksempel reglene om bifangst (kapittel IX) og reglene om forbud mot utkast og oppmaling (kapittel XI). Lars Fause har skrevet om overtredelser av fiskerilovgivningen i «Fiskerikriminalitet – del 1», Tidsskrift for strafferett, 2008, s. 3–26 og «Fiskerikriminalitet – del 2», Tidsskrift for strafferett, 2008, s. 139–160. Det er en rekke eksempler i rettspraksis på at overtredelse av regler om utøvelsen av fiske, fangst og høsting har ledet til reaksjoner, primært etter tidligere utøvelsesforskrift. Se for eksempel HR-2017-1978-A, HR-2010-1777-A, LB-2022-140334, LH-2021-124431, LH-2021-72179, LH-2020-145528 og LB-2016-100346.