Artikkelen inneholder en drøftelse av forutsetningene for at ulovfestet fullmakt skal kunne anses etablert. Den inneholder også en redegjørelse for helhetsvurderingen som foretas gjennom den konkrete rettsanvendelsen. «Ulovfestet fullmakt» refererer seg til en rekke ulikeartede former for fullmakt på ulovfestet grunnlag. I rettspraksis og juridisk teori har dette blant annet blitt referert til som kombinasjonsfullmakt, toleransefullmakt, tillitsfullmakt og ulovfestet representasjonsevne. Begrepsbruken er ikke alltid konsekvent, men det refereres likevel til de samme reglene: fullmakt utenfor avtalelovens område.