Kort om tvangsfullbyrdelsesloven

Lov 26. Juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven eller tvangsl.) angir reglene om hvordan man skal gå fram for å få dom eller annet tvangsgrunnlag for. Loven dekker både privatrettslige og offentligrettslige krav. Loven slår fast at krav mot staten ikke kan tvangsfullbyrdes. Loven dekker både reglene for å tvangsfullbyrde pengekrav og andre krav, som for eksempel handleplikter.

Tvangsfullbyrdelse er rettslig inndrivelse av en kreditors penge- eller naturalfordring med myndighetenes bistand. Det kan være inndriving av gjeld, for eksempel tvangssalg av en bil der kjøpesummen ikke er betalt, eller utkastelse av en leieboer som ikke har betalt leien. Det kan være private eller offentlige som bringer kravene inn for retten. Tvangsfullbyrdelse er gjennomføring av krav ved hjelp av rettsapparatet, om nødvendig ved bruk av makt.  Det er namsmyndighetene (namsmannen og tingretten) som avgjør sakene og gjennomfører tvangsfullbyrdelsen. Tvangsfullbyrdelse omtales gjerne som enkeltforfølgning da det er snakk om å sikre eller inndrive enkeltkrav separat.

Loven inneholder regler om namsmyndighetene, saksomkostninger, erstatning og sikkerhetsstillelse, tvangsgrunnlagene og deres tvangskraft og regler om saksbehandlingen i saker for namsmannen og for tingretten. Videre er det bestemmelser om utlegg, tvangsdekning i løsøre, tvangsdekning i løsøre ved tilbakelevering til salgspanthaver og tvangsdekning i omsettelige verdipapirer og pengekrav og i realregistrerte formuesgoder som fast eiendom, skip og luftfartøy. I tillegg er det bestemmelser om tvangsdekning i adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom og tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger.

 

Lovkommentarforfattere

Vibeke Irene Løvold

 

Få gratis prøvetilgang

 

Lovkommentar #1 (Stjernenote)

Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven eller tvangsl.) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Loven gir regler om fullbyrdelse gjennom namsmyndighetene av både pengekrav og krav på annet enn penger. Loven gjelder fullbyrdelse av både privatrettslige og offentligrettslige krav. Ved fullbyrdelse av offentligrettslige krav og andre krav som fullbyrdes gjennom særnamsmyndighetene, suppleres loven av regler blant i annet lov 29. april 2005 nr. 20om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven), lov 17. juni 2005 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven eller sktbl.), og lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven).

Frem til ikrafttredelsen av tvisteloven fantes også reglene om midlertidig sikring i tvangsfullbyrdelsesloven (som da het lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring). Reglene om midlertidig sikring fremgår nå av lov 17. juni 2005 nr. 90om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven eller tvl.) kap. 32 til 34.

Tvangsfullbyrdelseslovens regler må ses i sammenheng med rettsvernsreglene i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven eller pantel.). Tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 gir regler om hvordan utleggspant etableres av namsmyndighetene. Panteloven kapittel 5 gir regler om rettsvernsaktene for utleggspant i ulike typer formuesgoder.

Det viktigste dokumentet blant lovens forarbeider er Ot.prp. nr. 65 (1990–91). Proposisjonen bygger ikke på en NOU, men på to lovutkast utarbeidet i hhv. 1954 («Harbeks utkast») og 1979 («Falkangers utkast», som ble sendt på høring i 1980). Departementet sendte et omarbeidet utkast («høringsutkastet») på høring i 1990.

Tvangsfullbyrdelsesloven er endret en rekke ganger. For en fullstendig oversikt over lovendringene frem til 2015, se Falkanger/Flock/Waaler, Tvangsfullbyrdelsesloven lovkommentar, 4. utg., Universitetsforlaget, 2015 ved Løvold/Sørensen side 4–7. Senere lovendringer er omtalt i kommentarutgavens elektroniske versjon på Juridika (sist oppdatert 1. mai 2021).

Her nevnes noen av de viktigste lovendringene:

  • Lov mars 1994 nr. 3 (reglene om tvangssalg av utenlandsk luftfartøy inntatt i luftfartsloven).
  • Lov april 2000 nr. 34 om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (harmonisering av rettsmiddelfrister, effektivisering av bøtestraffen og endringer av prosessreglene for Høyesterett m.m.) (diverse endringer, særlig i kapittel 11).
  • Lov juni 2001 nr. 28 om endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover (endringer som følge av at driftstilbehør ikke lenger må pantsettes sammen med fast eiendom, og i kapittel 12 som følge av endringer i rettsvernsreglene for pant i adkomstdokumenter).
  • Lov august 2002 nr. 67 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.). Før lovendringen ble herreds- og byrettene kalt «namsrett» når de behandlet saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven. Denne funksjonsbetegnelsen bortfalt samtidig som herreds- og byrettene (med sorenskriverembetene) endret navn til «tingrett». Tingrettene kalles nå bare «tingrett» uansett hva slags saker de behandler.
  • Ved lov juni 2003 nr. 39 om burettslag ble det gjort en rekke endringer som følge av at borettsandeler skal registreres i grunnboken (til 2005 i «burettsregisteret»). At borettsandeler registreres, medfører at tvangsdekning i borettsandeler følger tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11, og ikke som tidligere kapittel 12 om tvangsdekning i adkomstdokumenter.
  • Ved lov mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse ble det innført et unntak fra ufravikelighetsregelen i § 1-3 annet ledd nytt fjerde punktum.
  • Ved lov mai 2004 nr. 25 om voldgift ble det gjort endringer i §§ 4-1 og 4-2 om tvangsgrunnlag.
  • Lov juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m.
  • Lov juni 2005 nr. 84 om endringer i lov 25. juni 2004 nr. 53 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet).
  • Lov juni 2005 nr. 89 om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover (endringer i §§ 7-3, 7-19, 7-20, 7-21, 7-25 og 7-29). Ved denne lovendringen ble det fastsatt regler om utvidet registrering av utleggspant, utleggstrekk og «intet til utlegg» i Løsøreregisteret, som blant annet medfører at utleggspant skal registreres der også hvor registreringen ikke har betydning for rettsvernet. Det sentrale forarbeidet til denne lovendringen er Ot.prp. nr. 66 (2004–2005).
  • Ved lov juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven), som endret ved lov 26. januar 2007 nr. 3 om endringer i tvisteloven, ble tvangsfullbyrdelseslovens tittel endret fra «lov ... om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring» til bare «lov ... om tvangsfullbyrdelse». De tidligere kapittel 14 og 15 i tvangsfullbyrdelsesloven om midlertidig sikring ble opphevet og reglene ble flyttet til tvisteloven kapittel 32 til 34. Innholdsmessig skjedde det svært lite endringer i forbindelse med flyttingen av disse kapitlene.
  • Ved lov mai 2010 nr. 15 om endringer i finansavtaleloven mv. ble det gjort endringer i §§ 9-1, 9-2, 9-7 og 9-8 i forbindelse med at kredittkjøpsloven (lov 21. juni 1985 nr. 82) ble opphevet. Kredittkjøpslovens bestemmelser ble innarbeidet dels i finansavtaleloven og dels i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9.
  • Ved lov november 2010 nr. 58 om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre ble det gjort endringer i §§ 11-1 og 11-2.
  • Ved lov januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral ble det tilføyd et avsnitt II om Statens innkrevingssentral i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2.
  • Ved lov januar 2015 nr. 4 om endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter) ble det tilføyd et avsnitt V om tvangsdekning i immaterialrettigheter i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10.
  • Ved lov mars 2017 nr. 14 om endringer i tinglysingsloven, inkassoloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv. (teknologinøytralitet) ble det gitt regler blant annet om elektroniske gjeldserklæringer som tvangsgrunnlag (§ 7-2 første ledd bokstav g).
  • Lov mai 2017 nr. 26 om endringer i rettergangslovgivningen mv. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet (endringer i § 2-2 første ledd og § 5-16 annet ledd).

De sentrale forskriftene til tvangsfullbyrdelsesloven er (utvalg):

  • Forskrift desember 1992 nr. 893 om bemyndigelse av funksjonærer etter tvangsfullbyrdelsesloven.
  • Forskrift desember 1992 nr. 895 om tvangssalg ved medhjelper.
  • Forskrift desember 1992 nr. 896 om bekreftelse av underskrift på eksigible gjeldsbrev.
  • Forskrift desember 1992 nr. 1185 om bruk av skjemaer ved begjæring av tvangsforretninger.
  • Forskrift desember 1999 nr. 1391 om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone, samt politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann.
  • Forskrift april 2000 nr. 368 om kjøpers renteplikt ved betaling etter oppgjørsdagen, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-27 annet ledd.
  • Forskrift juni 2010 nr. 977 om elektronisk kommunikasjon med namsmannen og Statens innkrevingssentral i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og i saker for forliksrådet.
  • Forskrift oktober 2020 nr. 2120 om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse.

 

Litteratur

Det sentrale verket om tvangsfullbyrdelsesloven er Falkanger/Flock/Waaler, Tvangsfullbyrdelsesloven lovkommentar, 4. utg., Universitetsforlaget, 2015, ved Løvold/Sørensen. Dette verket finnes også på Juridika, sist oppdatert 1. mai 2021. Tvangsfullbyrdelsesloven er ellers behandlet i Bunæs mfl., Tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning, 2. utg., Universitetsforlaget, 2009 og i Vibeke Løvold, Brækhus’ Omsetning og kreditt I Tvangsfullbyrdelse gjeldsforhandling og konkurs, Universitetsforlaget, 2015. En eldre fremstilling om saksbehandlingsreglene finnes i Flock, Saksbehandlingen i namsretten, Tano Aschehoug, 1994. En nyere praktisk rettet fremstilling er Ernst Moe, Praktisk tvangsfullbyrdelse, 2. utg., Gyldendal, 2013. Tvangsfullbyrdelseslovens regler om utleggstrekk er behandlet i Vibeke Løvold, Utleggstrekk, 2. utg., Gyldendal, 2021.