Kort om straffeloven fra Lovdata

I strafferetten gjelder et lovprinsipp: Ingen straff uten lov. Det innebærer at det må stå i en lovbestemmelse at en handling er straffbar for å kunne straffe noen for handlingen. Straffeloven er den sentrale loven på straffeområdet, men det finnes i tillegg straffebestemmelser i en rekke andre lover.

Straffeloven 2005 trådte i kraft 1. oktober 2015, og erstattet fra samme tidspunkt den gamle straffeloven av 1902. I utgangspunktet gjelder straffeloven 2005 for handlinger begått etter 1. oktober 2015. Men i noen tilfeller gjelder straffeloven 2005 også handlinger begått før denne datoen, nemlig der det fører til et gunstigere resultat (mildere straff) for siktede enn om man hadde brukt den gamle straffeloven av 1902.

Den nye straffeloven har to hoveddeler. Første del har regler som gjelder for alle eller de fleste straffbare handlinger (kalt den alminnelige del). Andre del har regler om de ulike straffbare handlingene (den spesielle del). Også i andre lover finner man spesielle regler om at visse handlinger er straffbare. Straffelovens alminnelige del gjelder for alle straffbare handlinger, både de som er regulert i straffelovens spesielle del og de som er regulert i andre lover, med mindre spesialreglene gjør uttrykkelig unntak fra de alminnelige reglene. Straffelovens alminnelige del og de spesielle bestemmelsene om de enkelte straffbare handlingene må altså leses i sammenheng.

Den alminnelige del av straffeloven angir hvilke vilkår som må være oppfylt for å idømme straff. Bestemmelsene regulerer blant annet hvilke personlige forutsetninger som må være oppfylt, slik som alder og psykisk helse, samt hvilken form for skyld som kreves (forsett eller uaktsomhet). Den alminnelig del har også regler om hva slags straff den skyldige kan dømmes til, som fengsel, bøter eller samfunnsstraff, og om hvordan straffen skal gjennomføres. I tillegg inneholder alminnelig del regler om straffelovgivningens virkeområde, altså når og hvor i verden den gjelder og for hvem.

Den spesielle del inneholder de enkelte straffebudene, som er hva man kaller reglene om de straffbare handlingene, og vilkårene for å straffe etter dem. De spesielle bestemmelsene beskriver hvilke handlinger som er straffbare, for eksempel følger det av § 275 at å drepe et annet menneske er straffbart.

Mer om straffeloven på Lovdata

 

Lovkommentarforfattere

Erling Johannes Husabø, Johan Boucht, Ingvild Bruce, Ingun Fornes, Torunn Salomonsen Holmberg, Katrine Holter, Jørn Jacobsen, Ann Johnsen, Linda Gröning, Marte Habberstad Mo, Ingvild Sandhaug, Kai Spurkland, Asbjørn Strandbakken, Torleif Eilert Aarre og Rune Sæbø

 

Få gratis prøvetilgang

 

Lovkommentar #1 (Stjernenote)

1. Bakgrunn og tilblivelse: Straffeloven (strl.) avløste Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 (strl. 1902), som i sin tur avløste Lov om Forbrydelser 20. august 1842 nr. 12 (kriminalloven). Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

2. Initiativet til reformarbeidet som resulterte i straffeloven 2005, ble tatt i regjeringens «kriminalmelding» fra 1978.1 Da ble det foreslått en fullstendig reform av straffeloven 1902, inkludert en gjennomgang av strafferettslig lovgivning i andre lover. I 1980 opprettet regjeringen derfor Straffelovkommisjonen. Den arbeidet med reformen i 22 år, og underveis ble de fleste opprinnelige medlemmer skiftet ut.2 Straffelovkommisjonen leverte fire egne delrapporter.3 Ytterligere fire delrapporter ble utarbeidet av spesialoppnevnte ekspertgrupper.4

3. Straffeloven ble vedtatt i tre etapper, på bakgrunn av tre ulike lovproposisjoner: Ot.prp. nr. 90 (2003–2004), Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 22 (2008–2009). Lovens første del om «Alminnelige bestemmelser» (§§ 1100), ble vedtatt ved lov 20. mai 2005 nr. 28, som dermed ble straffelovens offisielle datering. Lovens andre del om «De straffbare handlingene» (§§ 101410) ble vedtatt ved lov 7. mars 2008 nr. 4 (kapitlene 1619) og lov 19. juni 2009 nr. 74 (kapitlene 2031).

4. Straffeloven ble satt i kraft i to trinn. Kapittel 16 om internasjonale forbrytelser (§§ 101110) trådte i kraft 7. mars 2008. Lovens første (alminnelige) del trådte da også i kraft i relasjon til disse reglene. Straffeloven for øvrig ble satt i kraft den 1. oktober 2015. Dette skjedde ved lov 19. juni 2015 nr. 65 om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov, strl. ikrl.).5 Den lange perioden fra lovens første del ble vedtatt, og til hele loven trådte i kraft (10 år), skyldes dels at lovarbeidet var svært krevende. Det omfattet ikke bare en revisjon av strl. 1902, men også en gjennomgang og delvis revisjon av den øvrige lovgivningen som inneholdt straffebestemmelser. Lovens ikraftsettelse ble dessuten vesentlig forsinket fordi regjeringen først ønsket å ha klar et mer moderne datasystem for myndighetenes registrering av straffbare handlinger.

5. I perioden frem til ikraftsettingen 1. oktober 2015 førte hele 22 lovvedtak til endringer i én eller flere av lovens opprinnelige bestemmelser. En særlig omfattende revisjon ble foretatt ved straffelovens ikraftsettingslov (19. juni 2015 nr. 65). Også etter ikraftsettingen har loven hyppig blitt endret, ved i alt 29 endringslover per 1. august 2021.

6. Sentrale begreper: Straffelovens mest sentrale begrep er straff. At det blir brukt i lovtittelen, gjenspeiler at det fra et lovgiversynspunkt er reaksjonen straff som i særlig grad skiller denne loven fra annen lovgivning. Hva som skal regnes som «straffene», blir formelt definert i § 29. Det følger imidlertid av § 30 at loven også gir hjemmel for «andre strafferettslige reaksjoner», blant annet overføring til tvungent psykisk helsevern og inndragning. 

 

7. Et annet sentralt begrep er straffbare handlinger, som blant annet benyttes i § 1 og i overskriften til lovens andre del. Det brukes der som en abstrakt betegnelse på handlingstyper som lovgiver har forbudt under trussel om straff, det vil si handlinger som er kriminalisert.

8. Uttrykk som «straffbar handling» brukes i mange tilfeller også om en konkret handling som svarer til en handlingstype lovgiver har kriminalisert, se f.eks. §§ 11, 34 og 68. Mange steder brukes også «handling» på tilsvarende konkret måte, se f.eks. §§ 4, 5, 1719, 22, 79 og 291.

9. Det blir ikke lenger presisert at loven med «handling(er)» sikter til både aktive handlinger og unnlatelser (se strl. 1902 § 4), men den skal utvilsomt tolkes slik.6 Ellers må imidlertid den enkelte bestemmelse som bruker uttrykk som «handling» og «handle», tolkes for seg, da straffeloven ikke bygger på et entydig handlingsbegrep.7

10. Skillet mellom «forbrytelser» og «forseelser» i strl. 1902 § 2 er ikke videreført.8 Straffeloven bruker nå «forbrytelser» bare i forbindelse med kapittel 16 om internasjonale forbrytelser. I dagligtalen og i juridisk teori brukes imidlertid «forbrytelser» ofte i samme vide betydning som «straffbare handlinger».9 Slik vil det også tidvis bli brukt i denne lovkommentaren. Også «forbrytelse» kan brukes så vel i en abstrakt som konkret betydning.

11. Et tredje viktig begrep er straffebud. Det benyttes i en rekke av straffelovens bestemmelser, f.eks. § 15, og blir også hyppig brukt i forarbeidene. Et straffebud uttrykker at en bestemt handlingstype straffes på en nærmere bestemt måte. Det består av to normkomponenter: en handlingsnorm som formidler at en bestemt type handling er forbudt, og en reaksjonsnorm som bestemmer hvordan slike handlinger skal straffes.10 I straffeloven er det vanlig at en handlingsnorm med tilhørende reaksjonsnorm er inntatt i samme paragraf. I enkelte tilfeller inneholder imidlertid samme paragraf flere atskilte handlingsnormer med felles reaksjonsnorm (se f.eks. § 136 og § 181), eller eventuelt med hver sin reaksjonsnorm (se f.eks. § 156).

12. Lovens oppbygning og plass i rettssystemet: Straffeloven har to hovedfunksjoner. Den ene er å fortelle folk hva som er ulovlig og straffbart, og advare mot slike handlinger. Den andre er å gi myndighetene hjemmel til å ilegge straff eller andre reaksjoner dersom det blir begått straffbare handlinger. Det følger av Grl. § 96 første ledd og strl. § 14 at bruk av straff krever lovhjemmel (lovskravet).

13. Straffeloven er delt inn i to hoveddeler.11 Første del har overskriften «Alminnelige bestemmelser» og andre del «De straffbare handlingene». De to delene omtales gjerne som straffelovens alminnelige del og straffelovens spesielle del.12 Det er i straffelovens spesielle del man finner straffebudene. I straffelovens alminnelige del er det gitt generelle bestemmelser som utfyller straffebudenes handlingsnormer og reaksjonsnormer. For å finne ut nøyaktig hvilke handlinger loven rammer, og hvilke reaksjoner som kan benyttes, må straffelovens spesielle og alminnelige del derfor ses i sammenheng.

14. Lovgiver har ønsket at de viktigste og mest alvorlige straffebudene skal være uttrykt i straffelovens spesielle del.13 En rekke andre lover inneholder imidlertid også straffebud. Slike lover blir samlet omtalt som den strafferettslige spesiallovgivningen.14 Betegnelsen «særlovgivningen» benyttes undertiden også. Innenfor spesiallovgivningen er det vanlig at en rekke paragrafer inneholder handlingsnormer som det så i én enkelt paragraf er knyttet en felles reaksjonsnorm til, se f.eks. legemiddelloven § 31 og vtrl. § 31. Straffelovens alminnelige del gjelder i utgangspunktet også for spesiallovgivningen, se § 1 note 1.

15. Straffeloven og den strafferettslige spesiallovgivningen utgjør til sammen grunnlaget for at myndighetene kan ilegge straffer og andre strafferettslige reaksjoner. I straffeloven går disse reglene under fellesbetegnelsen straffelovgivningen, se også kommentar til kapittel 1. Disse reglene blir også gjerne omtalt som den materielle strafferetten. Reglene om hvordan straffbare handlinger skal etterforskes, påtales og pådømmes, hører derimot til straffeprosessretten, med straffeprosessloven (strpl.) som den sentrale lov. Reglene om hvordan ilagte straffer skal gjennomføres, utgjør straffegjennomføringsretten, med straffegjennomføringsloven (strgfl.) som den sentrale lov. I straffelovens alminnelige bestemmelser om straffer og andre strafferettslige reaksjoner finnes imidlertid en rekke regler som også setter rammer for straffeprosessen og straffegjennomføringen.

16. Juridisk litteratur: Systematiske, allmenne fremstillinger av norsk strafferett etter strl. 2005 er

  • Andenæs, Johs, Rieber-Mohn, Georg Fr. og Sæther, Knut Erik. Alminnelig strafferett. 6. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2016

  • Eskeland, Ståle og Høgberg, Alf Petter. Strafferett. 5. utg., Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2017

  • Fredriksen, Steinar. Lovbrudd, skyld og straff: hovedlinjer i alminnelig strafferett. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2016

  • Frøberg, Thomas. Alminnelig strafferett i et nøtteskall. Oslo: Gyldendal Juridisk, 2020.

  • Gröning, Linda; Husabø, Erling Johannes og Jacobsen, Jørn. Frihet, forbrytelse og straff: en systematisk fremstilling av norsk strafferett. 2. utgave., Bergen: Fagbokforlaget, 2019

17. For så vidt gjelder strl. 1902, se særlig

  • Bratholm, Anders. Strafferett og samfunn: alminnelig del. Oslo: Universitetsforlaget, 1980

  • Slettan, Svein og Øie, Toril M. Forbrytelse og straff: lærebok i strafferett. Oslo: Tano Aschehoug, 1997

  • Slettan, Svein og Øie, Toril M. Innføring i strafferett. Oslo: Universitetsforlaget, 2001

  • Andenæs, Johs. Matningsdal, Magnus og Rieber-Mohn, Georg Fr. Alminnelig strafferett. 5. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2004

  • Mæland, Henry John. Norsk alminnelig strafferett. Bergen: Justian, 2012

  • Kvam, Bjarne. ABC i alminnelig strafferett. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2014

18. Systematiske fremstillinger av utvalgte straffebud er

  • Jacobsen, Jørn, Husabø, Erling Johannes, Gröning, Linda og Strandbakken, Asbjørn. Forbrytelser i utvalg: straffelovens regler om voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, formuesforbrytelser og narkotikaforbrytelser. Bergen: Fagbokforlaget, 2020

  • Matningsdal, Magnus. Norsk spesiell strafferett. 3. utgave., Bergen: Fagbokforlaget, 2021.

  • For så vidt gjelder strl. 1902, se særlig: Andenæs, Johs. og Andorsen, Kjell V. Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene. Samlet utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2008.

19. Andre kommentargaver til strl. 2005 er

  • Matningsdal, Magnus. Straffeloven: lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff: alminnelige bestemmelser: kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2015

  • Matningsdal, Magnus. Straffeloven: lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff: de straffbare handlingene, kapittel 17–31: kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2017

  • Matningsdal, Magnus. «Lov om straff (straffeloven)», Rettsdata Total (elektronisk lovkommentar, heretter: Matningsdal (Rettsdata)

  • Matningsdal, Magnus. «Straffeloven 2005», Juridika, elektronisk lovkommentar, heretter: Matningsdal (Juridika).

20. For lovkommentarer til strl. 1902, se særlig

  • Kjerschow, P. Almindelig borgerlig straffelov av 22. mai 1902 og Lov om den almindelige borgerlige straffelovs ikrafttreden av 22. mai 1902. Oslo: Aschehoug, 1930

  • Bratholm, Anders og Matningsdal, Magnus. Straffeloven med kommentarer: Anden Del: Forbrydelser. Oslo: Universitetsforlaget, 1995

  • Bratholm, Anders og Matningsdal, Magnus. Straffeloven med kommentarer: Tredje Del: Forseelser. Oslo: Universitetsforlaget, 1998

  • Matningsdal, Magnus og Bratholm, Anders. Straffeloven med kommentarer. Første del. Almindelige bestemmelser. 2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2003.