Kort om plan- og bygningsloven

Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71 (pbl.) regulerer arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge. Lovens formål er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Loven består av en plandel (regler om arealplanlegging) og en byggesaksdel (regler om behandling av byggesaker). Arealplanlegging skal blant annet samordne ulike offentlige oppgaver, sikre åpenhet og medvirkning for de berørte samt hensynta miljø og samfunn på sikt gjennom konsekvensutredninger. Byggesaksbehandling skal sikre forsvarlige tiltak i henhold til loven, forskrifter og planvedtak.

Plan- og bygningsloven er inndelt i 35 kapitler og regulerer blant annet kommuneplaner, reguleringsplaner, forbud mot tiltak, konsekvensutredninger, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, refusjon av utgifter, søknadsplikt, ansvar i byggesaker, tilsyn, ulovlighetsoppfølging og gebyrer.

 

Lovkommentarforfattere

Bård Kyrre Haukaas Berge, Fredrik Holth, Roald Hopsnes, Margrethe Lothe Johnson Eivind Junker, Julie Gjems Løitegaard, Ingunn Elise Myklebust, Sigrid Eskeland Schütz og Siv Elén Årskog Vedvik

 

Få gratis prøvetilgang

 

Lovkommentar #1 (Stjernenote)

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven eller pbl.) hører under Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Plan- og bygningsloven ble vedtatt og trådte i kraft i to omganger, først plandelen fra 1. juli 2009, og deretter byggesaksdelen (lov 8. mai 2009 nr. 27) fra 1. juli 2010. Inntil ny byggesaksdel trådte i kraft, gjaldt forskrift 15. juni 2009 nr. 669 om samvirke mellom bestemmelsene i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og bestemmelsene i plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71.

Plan- og bygningslovens utvikling og historie er blant annet behandlet av Pedersen, O. J., Sandvik, P., Skaaraas, H., Ness, S., & Os, A. Plan- og bygningsrett, del 1: Planlegging og ekspropriasjon. Oslo: Universitetsforlaget, 2018, s. 39–76.

 

Formål og inndeling

Lovens sentrale formål er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner», se § 1-1. Uttrykket «bærekraftig utvikling» bygger på den forståelse som ble lagt til grunn av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987 (Our common future, også kjent som Vår felles framtid, eller bare Brundtland-rapporten), og omfatter verdiskaping, næringsvirksomhet og sysselsetting, vilkår for folkehelse, gode boliger, bomiljø og oppvekstkår. Målet er at loven skal danne grunnlag for en helhetlig, samordnet areal- og samfunnsplanlegging på tvers av sektorer og administrative grenser og nivåer.

 

Plan- og bygningsloven er delt i seks deler

Første del (kapittel 1 og 2) omfatter fellesbestemmelser om formål, virkeområde, definisjoner, forholdet til alminnelig forvaltningsrett og krav om kartgrunnlag.

Andre del («plandelen», kapittel 314) gir regler om alle planverktøy og -vedtak, inkludert statlige, regionale og kommunale planer, samt konsekvensutredninger.

Tredje del (kapittel 1519) kalles gjennomføringsdelen, og inneholder bestemmelser om innløsning, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler og opparbeidelsesplikt, samt kapittelet om dispensasjon.

Fjerde del («byggesaksdelen», kapittel 2031) oppstiller krav til tiltak og byggverk, herunder krav om søknad og tillatelse, tilsyn, tilknytning til infrastruktur og konkrete krav til tiltaket.

Femte del (kapittel 3233) er hjemlene for håndheving og innkreving av gebyr.

Sjette del (kapittel 3435) angir ikrafttreden og overgangsbestemmelser.

 

Forholdet til andre lover

Plan- og bygningslovens intensjon om å være en arena for samordning og helhetlig forvaltning av areal- og naturressurser gjør at den tangerer mange andre lover. Sentrale lover med betydning for plan- og bygningslovens virkeområde omfatter lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova eller vegl.), lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven), lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven), lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven eller enl.), lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven eller forurl.), lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova eller jl.), lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova), lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven eller fril.), lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven), lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven eller vrl.), og lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven eller kulml.) Om utfordringer med helhet og samordning, se bl.a. Stokstad mfl. «Bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlovgivningen» (NIBR-rapport 2020:17).

Sentrale forarbeider er for plandelen utredningene fra planlovutvalget NOU 2001: 7 og NOU 2003: 14, samt departementets lovforslag Ot.prp. nr. 32 (2007–2008), og for byggesaksdelen bygningslovutvalgets NOU 2003: 24 og NOU 2005: 12, samt lovforslaget i Ot.prp. nr. 45 (2007–2008). Siden loven ble vedtatt, har den blitt revidert en rekke ganger, blant annet gjennom Prop. 101 L (2012–2013), Prop. 161 L (2012–2013), Prop. 99 L (2013–2014), Prop. 121 L (2013–2014), Prop. 149 L (2015–2016), Prop. 64 L (2016–2017), Prop. 110 L (2016–2017), Prop. 46 L (2017–2018), Prop. 32 L (2018–2019), Prop. 64 L (2020–2021), Prop. 110 L (2020–2021) og Prop. 169 L (2020–2021).

 

Forskrifter og rundskriv

Plan- og bygningsloven er hjemmel for en omfattende mengde forskrifter, og her nevnes bare et utvalg.

Til plandelen av loven er noen av de mest sentrale forskriftene: forskrift 26. juni 2009 nr. 861 om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger, forskrift 8. desember 2017 nr. 1950 om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven, og forskrift 8. mars 2019 nr. 203 om tildeling av myndighet til Nye Veier AS etter plan- og bygningsloven § 3-7 tredje ledd.

For byggesaksdelens vedkommende kommer man hyppig i kontakt med forskrift 19. juni 2017 nr. 840 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) («TEK17»), forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) («SAK10») og forskrift 17. desember 2013 nr. 1579 om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk («DOK»).

Planlegging etter plan- og bygningsloven omfatter en rekke hensyn og oppgaver som skal ivaretas gjennom kommunenes skjønnsutøvelse. Sentrale myndigheter veileder om saksbehandling og skjønn gjennom rundskriv. Planavdelingen i KMD har utarbeidet en oversikt over rundskriv som er relevante for planlegging: https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan_bygningsloven/planlegging/veiledning/rundskriv_planlegging/id2472322/.

 

Litteratur

Sentral litteratur om loven og plan- og bygningsretten inkluderer Innjord, F. A., & Zimmermann, L. Plan- og bygningsloven med kommentarer, 2. utg., Oslo: Gyldendal, 2020; Pedersen, O. J., Sandvik, P., Skaaraas, H., Ness, S., & Os, A. Plan- og bygningsrett, del 1, planlegging og ekspropriasjon og del 2, byggesaksbehandling, håndhevelse og sanksjoner, 3. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2018; Bugge, H. C. Lærebok i miljøforvaltningsrett, 5. utg., Oslo: Universitetsforlaget 2019; Reusch, Marianne Plan- og bygningsrett i et nøtteskall. Oslo: Gyldendal, 2019; Holth, Fredrik, og Nikolai K. Winge. Plan- og bygningsrett: kort forklart. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2019; Tyrén, Carl Wilhelm. Plan- og bygningsloven: lovkommentar. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2018.

Se også KMDs lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven (2020), og evalueringen av loven (EVAPLAN) oppsummert i to bind (Hanssen, Gro Sandkjær, og Nils Aarsæther, red. Plan- og bygningsloven 2008: Bind 1: en lov for vår tid? og Bind 2: fungerer loven etter intensjonene? Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Det publiseres også jevnlig fagstoff knyttet til plan- og bygningsloven i tidsskriftene Plan, Kart og Plan, og Tidsskrift for eiendomsrett.