Kort om opplæringsloven

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova/oppll.) av 17. juli 1998 er en lov som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Loven gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter dersom ikke noe annet er bestemt. Loven omfatter også private grunnskoler som ikke er godkjent etter friskoleloven, og som dermed ikke får statstilskudd, og hjemmeundervisning.

Opplæringslovens formålsparagraf lyder slik: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Loven gir ungdom som har fullført grunnskolen, rett til, etter søknad, tre års heltids videregående opplæring. Opplæringsloven stiller krav til at barn som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, har rett til spesialundervisning, og at samiske barn har rett til opplæring i og på samisk. En felles lov for grunnskole og videregående opplæring var et ledd i modernisering av offentlig sektor og endringene har gitt kommunene og fylkeskommunene større innflytelse i styringen av skolene.

 

Lovkommentarforfattere

Susanne Sollie

 

Få gratis prøvetilgang

 

Lovkommentar #1 (Stjernenote)

Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova eller oppll.) hører under Kunnskapsdepartementet (KD).

Opplæringslova regulerer grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter, ofte omtalt med fellesbetegnelsen grunnopplæring. Loven gjelder også for privat grunnskoleopplæring i hjemmet og for private grunnskoler som ikke får statstilskudd. Opplæringslova gjelder derimot ikke direkte for private grunnskoler som får statstilskudd etter lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Det er likevel mange av reglene i opplæringslova som er gjort gjeldende for private skoler med rett til statstilskudd ved at privatskolelova fastsetter at de gjelder.

Opplæringslova trådte i kraft 1. august 1999. Opplæringslova erstattet lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen, lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring, lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet og lov 9. mai 1986 nr. 19 om organisering av velferd for elever og studenter. I tillegg ble regler om grunnskoleopplæring for voksne flyttet fra lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring til opplæringslova.

De opprinnelige forarbeidene til opplæringslova består av NOU 1995: 18, Ot.prp. nr. 46 (1997–98) og Innst. O. nr. 70 (1997–98). Det er foretatt en rekke endringer og tilføyelser i loven siden den ble vedtatt. Sentrale endringer og forarbeidene til disse er kommentert under de aktuelle kapitlene og bestemmelsene.

Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte i 2019 forslag til ny opplæringslov, NOU 2019: 23. På bakgrunn av utredningen sendte Kunnskapsdepartementet forslag om en ny opplæringslov på offentlig høring 26. august 2021 med høringsfrist 20. desember 2021. I høringsbrevet står det at Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om ny opplæringslov for Stortinget våren 2023.

Det er flere regler i Grunnloven som setter rammer for grunnopplæringen, og som har betydning for forståelsen av reglene i opplæringslova. Særlig sentrale er reglene i Grunnloven § 109 om retten til utdanning og Grunnloven § 104om hensynet til barnets beste og barns rett til medvirkning.

Det er også flere internasjonale forpliktelser som er relevante for grunnopplæringen og forståelsen av reglene i opplæringslova. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948 artikkel 26 slå fast at enhver har rett til gratis utdanning. Retten til utdanning er også forankret i flere av konvensjonene som skal gjelde som norsk lov etter lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Særlige sentrale er Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 2, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13 og FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) artikkel 28. I tillegg er blant barnekonvensjonen artikkel 12 viktig når det gjelder barns rett til å bli hørt og hensynet til barnets beste.

UNESCOs konvensjon mot diskriminering i undervisning av 1960 legger vekt på å sikre lik adgang til og likeverdighet i den opplæringen som gis. I UNESCOs Salamanca-erklæring er det slått fast at alle barn har rett til utdanning, uansett evner og behov, og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRDP) artikkel 7regulerer blant annet tilgang til inkluderende opplæring for personer med nedsatt funksjonsevne. FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (kvinnediskrimineringskonvensjonen) skal blant annet sikre at kvinner har de samme rettighetene som menn når det gjelder utdanning. Det er også andre internasjonale forpliktelser som er relevante. Disse er omtalt under de aktuelle kapitlene og bestemmelsene.

Den mest sentrale forskriften som er fastsatt med hjemmel i opplæringslova, er forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova. I tillegg har Læreplanverket for Kunnskapsløftet forskriftstatus. Læreplanverket består av overordnet del, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovas formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er fastsatt ved forskrift 1. september 2017 nr. 1332 om utfylling av dei overordna måla og prinsippa for opplæringa i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa. På Utdanningsdirektoratets nettsider er denne nye overordnede delen omtalt som gjeldende, men det kan se ut som ikraftsettingen av den nevnte forskriften ikke er kunngjort på Lovdata. I kommentarene til aktuelle bestemmelser i loven legges det til grunn at forskriften og dermed ny overordnet del av læreplanverket gjelder. Fag- og timefordelingen framgår av et årlig rundskriv fra Utdanningsdirektoratet, Udir-1. Læreplaner for fag er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Andre forskrifter som er fastsatt med hjemmel i opplæringslova, er forskrift 31. mai 2021 nr. 1825 om rammeplan for skolefritidsordningen, forskrift 31. januar 2003 nr. 90 om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonale til kommuner og fylkeskommuner og forskrift 8. november 2017 nr. 1846 om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og om henvisningen til Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring.

I forbindelse med korona-pandemien er det fastsatt en midlertidig lov som blant annet gjør tilpasninger i opplæringslova. Dette er midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 52 om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og privatskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Den midlertidige loven gjelder til 31. desember 2022. Det er også fastsatt midlertidig forskrift 26. mai 2020 nr. 1061 om tilpasninger i reglene om barnehager, grunnskoler og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19. Den midlertidige forskriften inneholder både regler som er fastsatt med hjemmel i den midlertidige loven, og regler som er fastsatt med hjemmel i opplæringslova og privatskolelova.

Kunnskapsdepartementet har delegert oppgaven med å tolke opplæringslova til Utdanningsdirektoratet, jf. virksomhets- og økonomiinstruks for Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har utgitt en rekke rundskriv og tolkningsuttalelser. Det finnes også enkelte rundskriv fra Kunnskapsdepartementet. På nettsiden til Utdanningsdirektoratet er det en oversikt over rundskriv og tolkninger knyttet til den enkelte paragraf i opplæringslova. Sentrale rundskriv og tolkninger er også omtalt i kommentarene til de aktuelle kapitlene og bestemmelsene i loven.

Det er flere generelle og sektorovergripende lover som er relevante for skolevirksomheten og grunnopplæringen. Særlig sentrale er lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Det er også andre relevante lover. Disse er omtalt i tilknytning til de aktuelle bestemmelsene i loven.

Det er generelt lite rettspraksis på opplæringsområdet. Det har vært enkelte viktige saker om skolemiljø, særlig verdt er det å framheve Rt. 2012 s. 146 (Kristiansand kommune), som gjaldt erstatning som følge av manglende tiltak mot mobbing i grunnskolen. Sivilombudet har en del uttalelser i saker på skoleområdet, hvor de fleste gjelder saker om skoleskyss og karakterer.

Det finnes få generelle framstillinger om opplæringslova. Litteratur som det gjerne vises til i tolkninger av regelverket, er Helgeland, Geir. Opplæringslova: lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61: kommentarutgave. 3. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2018 og Jakhelln, Henning og Trond Welstad (red). Utdanningsrettslige emner. Oslo: Cappelen Damm, 2012.