Kort om ekteskapsloven

Lov om ekteskap (ekteskapsloven) av 4. juli 1991 omhandler hvem som kan gifte seg. Loven gir regler om hvordan man inngår ekteskap og hvordan ekteskap oppløses gjennom separasjon og skilsmisse. Loven regulerer også formuesforhold mellom ektefellene.

I Norge kan to personer inngå ekteskap, de kan være av motsatt eller samme kjønn. Personer under 18 år kan ikke inngå ekteskap.  Man kan heller ikke inngå ekteskap dersom man er i nær slekt. Så lenge man er i bestående ekteskap kan man ikke gifte seg på nytt.

Den normale formuesordningen, som gjelder dersom ikke annet er avtalt, kalles for felleseie. Dette innebærer at verdier som er skapt under ekteskapet deles likt ved eventuell skilsmisse. Denne delingen skjer også når ekteskapet opphører ved død, hvis ikke gjenlevende velger å sitte uskifte.

Ektefellene kan forhåndsavtale i en ektepakt at det ikke skal skje deling av hele eller deler av formuen. En slik formuesordning kalles særeie og innebærer at ektefellene beholder sin formue og sin gjeld.

 

Lovkommentarforfattere

Asbjørn Strandbakken, John Aasland og Tone L. Wærstad.

 

Lovkommentar #1 (Stjernenote)

Loven hører under Barne- og familiedepartementet (BFD).

Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven eller el.) omhandler reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap, om formuesforholdet mellom ektefeller, reglene om deling ved separasjon og skilsmisse, reglene om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse, reglene om midlertidige avgjørelser i forbindelse med deling, samt prosessuelle bestemmelser om fremgangsmåten ved delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse.

Ekteskapsloven er omhandlet i rundskriv Q-2016-20.

Det er gitt flere forskrifter til ekteskapsloven. De mest sentrale er:

Forskrift 5. november 1992 nr. 979 om når en utenlandsk statsborger skal anses å være fast bosatt i Norge i forbindelse med prøving av ekteskapsvilkår, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 7 bokstav h.

Forskrift 27. mars 1992 nr. 292 om delegering av myndighet til å anerkjenne utenlandske skilsmisser og separasjoner og til å frita for å legitimere at det er skiftet med tidligere ektefelle ved inngåelse av nytt ekteskap, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 8.

Forskrift 18. desember 2020 nr. 2826 om tildeling og tilbaketrekning av vigselsrett i tros- og livssynssamfunn, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 17.

Forskrift 18. september 2017 nr. 1421 om kommunale vigsler, fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet med hjemmel i § 12 a andre ledd.

Vedtak 19. januar 1996 nr. 4263 om borgerlig vigselsformular, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 15.

Forskrift 20. november 1992 nr. 854 om registrering og melding av vigsel, fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 17.

Forskrift 18. desember 2006 nr. 1478 om mekling etter ekteskapsloven og barneloven, fastsatt av Barne- og likestillingsdepartementet med hjemmel i § 26.

Forskrift 18. november 1992 nr. 981 om saksbehandlingen for fylkesmannen ved separasjon og skilsmisse m.v., fastsatt av Barne- og familiedepartementet med hjemmel i § 29 andre ledd.

Forskrift 13. februar 2007 nr. 164 om rentesats etter ekteskapsloven, fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet med hjemmel i § 70 andre ledd.

Forarbeidene til ekteskapsloven er: NOU 1986: 2, NOU 1987: 30, Ot.prp. nr. 28 (1990–91), Innst. O. nr. 71 (1990–91). Loven er endret en rekke ganger. Nedenfor nevnes endringer som har mer prinsipiell betydning:

Lov 17. juli 1992 nr. 100 tilføyde § 26 a i forbindelse med vedtakelsen av barnevernloven, Ot.prp. nr. 44 (1991–92) og Innst. O. nr. 80 (1991–92).

Lov 30. april 1993 nr. 40 hvor bl.a. § 4 ble endret ved at registrert partnerskap ble tilføyd i bestemmelsen, se Ot.prp. nr. 32 (1992–93).

Lov 24. juni 1994 nr. 24 tilføyde § 5 a om lovlig opphold, se Ot.prp. nr. 44 (1993–94) og Innst. O nr. 46 (1993–94).

Lov 5. juni 1998 nr. 34 hvor det ble innført kompensasjonsregler i § 61 og endring i § 81, se Dokument 8:10 (1993–94), Innst. S. nr. 95 (1993–94), Ot.prp. nr. 66 (1996–97), Ot.prp. nr. 4 (1997–98) og Innst. O. nr. 41 (1997–98).

Lov 20. juni 2003 nr. 40 om endringer som følge av endringer i barneloven, se Ot.prp. nr. 29 (2002–20003) og Innst. O. nr. 96 (2002–2003).

Lov 19. desember 2003 nr. 119 innførte obligatorisk forvaltningsmessig prøving av ekteskapsvilkårene, se Ot.prp. nr. 103 (2002–2003) og Innst. O. nr. 17 (2003–2004).

Lov 17. juni 2005 nr. 90 jf. lov 26. januar 2007 nr. 3 endret og tilføyde bestemmelser som følge av vedtakelse og ikrafttredelse av tvisteloven, se NOU 2001: 32 B, Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) og Ot.prp. nr. 74 (2005–2006).

Lov 18. januar 2007 nr. 1 for å hindre tvangsekteskap, se Ot.prp. nr. 100 (2005–2006) og Innst. O. nr. 18 (2006–2007).

Lov 27. juni 2008 nr. 53 hvor bl.a. § 1 ble gitt ny utforming ved vedtakelse av felles ekteskapslov for heterofile og homofile par, se Ot.prp. nr. 33 (2007–2008).

Lov 19. desember 2008 nr. 112 endret flere bestemmelser i tilknytning til endringer om arv og uskifte for samboere, se Ot.prp. nr. 73 (2007–2008).

Ved lov 10. juni 2005 nr. 38 ble § 1 b vedtatt som omhandler det grunnleggende kravet om man fritt skal kunne velge hvem og om man skal gifte seg, se Ot.prp. nr. 35 (2004–2005).

Lov 5. april 2013 nr. 12 endret flere bestemmelser i forbindelse med ikrafttredelse av vergemålsloven fra 2010, se Prop. 46 L (2012–2013).

Lov 4. september 2015 nr. 85 om endringer som følge av gjennomføring av Haagkonvensjonen fra 1966 om lovvalg, se Prop. 102 LS (2014–2015).

Lov 16. juni 2017 nr. 66 som overførte offentlig vigselsmyndighet til kommunene, se Prop. 91 L (2016–2017) og Innst. 376 L (2016–2017).

Lov av 20. april 2018 nr. 5 som utvidelse av mekleres opplysningsplikt og oppmerksomhetslikt til barnevernet, se Prop. 169 L (2016–2017) og Innst. 151 L (2017–2018).

Lov av 15. juni 2018 nr. 31 ble aldersgrensen for å inngå ekteskap på 18 år i § 1 a absolutt, se Prop. 49 L (2017–2018) og Innst. 267 L (2017–2018).

Lov 22. juni 2018 nr. 52 som tilføyde § 29 a, se Prop. 86 LS (2017–2018) og Innst. 399 L (2017–2018).

Lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv, hvor bl.a. prosessuelle bestemmelser om delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse ble inntatt som en ny del V i loven, se NOU 2014: 1, Prop. 107 L (2017–2018) og Innst. 252 L (2018–2019).

Lov 7. mai 2021 nr. 34 om endringer i lovgivningen ved innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen, hvor fylkesmannen i en rekke bestemmelser i ekteskapsloven ble erstattet med statsforvalteren, se Prop. 77 L (2020-2021)og Innst. 296 L (2020-2021).

 

Litteratur

Vera Holmøy og Peter Lødrup: Ekteskapsloven og enkelte andre lover med kommentarer, 2. utg., Gyldendal Akademisk, 2001. Forkortet: Holmøy/Lødrup 2001.

Vera Holmøy, Peter Lødrup og John Asland: Ekteskapsloven, bind 1, Gyldendal Juridisk 2013. Forkortet: Holmøy/Lødrup/Asland 2013.

Asbjørn Strandbakken: Ekteskapsloven. 3. utg. Gyldendal, 2019. Forkortet: Strandbakken 2019.

Peter Lødrup og Tone Sverdrup: Familieretten. 9. utg., 2021. Forkortet: Lødrup/Sverdrup 2021.

Asbjørn Strandbakken: Økonomisk familierett. Fagbokforlaget, 2. utg., 2021. Forkortet: Strandbakken 2021.

Doktoravhandlinger:

Thomas Eeg: Deling av ektefellers formuer ved separasjon og skilsmisse. Fagbokforlaget, 2006.

Katrine Kjærheim Fredwall: Familierettens korreksjonsmekanismer. Sider ved reglene om indirekte erverv av eiendomsrett, deling og vederlag i ekteskap og samboerskap. Gyldendal, 2020.

Kirsti Strøm Bull: Avtaler mellom ektefeller. Tano, 1993.

Tone Sverdrup: Stiftelse av sameie i ekteskap og ugift samliv. Universitetsforlaget, 1997.

Helge Johan Thue: Samliv og sameie. Tanum-Norli, 1983.