Kort om aksjeloven

Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1977 nr. 44 (asl.) regulerer opprettelse, styring og øvrige forhold som gjelder aksjeselskaper. Loven avløste tidligere lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper.

Aksjeloven må sees i sammenheng med allmennaksjeloven av 1997, med tilsvarende regulering av allmennaksjeselskaper. Disse lovene er i all hovedsak likt bygget opp og har felles forarbeider.

Aksjeloven består av 21 kapitler, som blant annet regulerer ansvarsbegrensningen, etablering (stiftelse), drift og organisering av aksjeselskap gjennom styre og generalforsamling. Videre reguleres utdeling av utbytte, kapitalforhøyelse (emisjon), nedsetting av aksjekapitalen, fusjon, fisjon, omdanning til allmennaksjeselskap samt oppløsning og avvikling av aksjeselskaper.

 

Lovkommentarforfattere

Margrethe Buskerud Christoffersen, Katrine A. Bach-Gansmo, Kari Birkeland, Gina Bråthen og Hedvig Bugge Reiersen


Få gratis prøvetilgang

 

Lovkommentar #1 (Stjernenote)

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven eller asl.) hører under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Aksjeloven regulerer aksjeselskapers kapitalforhold, organisering og forholdet til aksjeeierne.

Det finnes to sett opprinnelige forarbeider. Aarbakke-utvalgets arbeid med ny aksjelov resulterte i NOU 1992: 29 og Ot.prp. nr. 36 (1993–94). Det ble imidlertid nødvendig med EØS-tilpasninger, og det resulterte i at det ble nedsatt et nytt utvalg som utarbeidet forslag til to lover – en aksjelov og en allmennaksjelov. De sentrale forarbeidene fra dette arbeidet er NOU 1996: 3 (Selvig-utvalget) og Ot.prp. nr. 23 (1996–97).

Det er foretatt flere viktige lovendringer, hvorav særlig viktige endringer ble gjort i 2005, 2013 og 2016.

 

Juridisk litteratur

Standardverkene er Andenæs, Mads Henry, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Oslo: Gyldendal Rettsdata, 2016, og Aarbakke, Magnus mfl., Aksjeloven og allmennaksjeloven, Oslo: Universitetsforlaget, 2017, elektronisk på Juridika. Det vil bli gjort fortløpende henvisninger til behandlingen av de ulike bestemmelsene hos Andenæs. Det synes unødvendig med løpende henvisning til Aarbakke mfl., som også er en kommentarutgave, og som dermed er bygget opp med tilsvarende noter til bestemmelsene. Det vil imidlertid bli gjort henvisninger til Aarbakke mfl. der dette er kilden til ulike tolkningsalternativer. Henvisninger gjøres da til den elektroniske versjonen.

Formålet med nærværende fremstilling er å gi en oversikt over aksjelovens bestemmelser, med henvisning til viktige kilder. For å få en mer dyptgående forståelse og oversikt over ulike tolkningsspørsmål er det nødvendig å supplere med standardverkene og kildene som ligger tilgjengelig på Lovdata.

Standardverkene er Andenæs, Mads Henry, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Oslo: Gyldendal Rettsdata, 2016, og Aarbakke, Magnus mfl., Aksjeloven og allmennaksjeloven, Oslo: Universitetsforlaget, 2017, elektronisk på Juridika. Det vil bli gjort fortløpende henvisninger til behandlingen av de ulike bestemmelsene hos Andenæs. Det synes unødvendig med løpende henvisning til Aarbakke mfl., som også er en kommentarutgave, og som dermed er bygget opp med tilsvarende noter til bestemmelsene. Det vil imidlertid bli gjort henvisninger til Aarbakke mfl. der dette er kilden til ulike tolkningsalternativer. Henvisninger gjøres da til den elektroniske versjonen.

Formålet med nærværende fremstilling er å gi en oversikt over aksjelovens bestemmelser, med henvisning til viktige kilder. For å få en mer dyptgående forståelse og oversikt over ulike tolkningsspørsmål er det nødvendig å supplere med standardverkene og kildene som ligger tilgjengelig på Lovdata.