Matias Falbach
Stipendiat, Universitetet i Bergen
Stipendiat, Universitetet i Bergen
Førsteamanuensis, PhD, Universitetet i Bergen
Advokat, Regjeringsadvokaten
Senior Associate, Advokatfirmaet Wiersholm AS
Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Oslo
Advokat, Nordisk Skibsrederforening
Lovkommentarforfattere:
Matias Falbach, Maria Vea Lund, Bjarne Snipsøyr og Ignazio Azzari Støen.
Loven hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven eller kjl.) erstattet lov 24. mai 1907 nr. 2 om kjøb (kjøpsloven 1907).
I 1976 avga kjøpslovsutvalget sin innstilling (NOU 1976: 34). Innstillingen ble ikke fulgt direkte opp, men enkelte av bestemmelsene i loven bygger på den.
I 1980 ble konvensjonen United Nations Convention on Contracts for the International Sale of Goods (CISG) vedtatt. Loven gjennomførte opprinnelig CISG ved transformasjon (omformulering i intern rett), se blant annet Ot.prp. nr. 80 (1986–87) s. 18. Ved lov 28. februar 2014 nr. 2 ble dette endret, og i dag er CISG gjennomført ved inkorporasjon (henvisning), se §§ 5 og 87. Selv om gjennomføringen av CISG ble endret, bør en fremdeles legge vekt på CISG og tilknyttede kilder ved tolkningen av loven, blant annet fordi mange av reglene i loven fremdeles har sin bakgrunn i CISG. Litteraturen om CISG er omfattende. Her nøyer vi oss med å nevne fire av de meste sentrale verkene:
Peter Schlechtriem og Ingeborg Schwenzer, Commentary on the UN Convention on the International Sale of Goods, 4. utg., 2016 (Schlechtriem og Schwenzer (2016))
M.G. Bridge, The International Sale of Goods, 3. utg., 2013
Christoph Brunner og Benjamin Gottlieb (ed.), Commentary on the UN Sales of Law (CISG), 2019
Jan Ramberg og Johnny Herre, Internationella köplagen (CISG), digital utgave på Juno.nj.se, Karnov 2020
Loven bygger på et nordisk samarbeid, som resulterte i utredningen NU 1984: 5 Nordiska Köplagar. Utredningen er et sentralt forarbeid for kjøpsloven. Norge, Sverige, Finland og Island vedtok nye kjøpslover basert på samarbeidet, mens Danmark valgte å beholde sin gamle lov. Om vekten av kilder fra de andre nordiske landene se Amund Bjøranger Tørum, «Nordisk obligasjonsrett og dens betydning for norsk kontraktsrett», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2007 s. 563–578. Den svenske kjøpsloven er kommentert i blant annet Jan Ramberg og Johnny Herre, Köplagen, 3. utg., Norstedts Juridik, 2019 (Ramberg og Herre (2019)). Den danske loven er blant annet kommentert i Søren Theilgaard, Aqbal Amiri og Theis Jacobsen, Købeloven: med kommentarer, Karnov, 2017. Den finske loven er blant annet behandlet i Thomas Wilhelmsson, Leif Sevón, Pauliine Koskelo, Huvudpunkter i köplagen, 3. utg., Talentum, 2006.
Den nordiske utredningen ble fulgt opp ved proposisjonen Ot.prp. nr. 80 (1986–87), og Stortingets justiskomité sluttet seg til proposisjonen i Innst. O. nr. 51 (1987–88).
Loven gjaldt opprinnelig også forbrukerkjøp, men dette ble endret ved forbrukerkjøpsloven, som i dag regulerer forbrukerkjøp, se § 1.
Loven er en del av rettsområdet kontraktsretten. Mange av reglene i loven svarer til regler i andre lover og det som gjelder på noen ulovfestede områder. Når en skal løse et spørsmål på grunnlag av loven her, kan en derfor legge vekt på løsningene i andre lover og på ulovfestet område, se også Lilleholt (2017) s. 27–28. Lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere (håndverkertjenesteloven), lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova), lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova), lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven), lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) og lov 15. juni 2018 nr. 32 om pakkereiser og reisegaranti mv. (pakkereiseloven) er relevante i en slik sammenheng.
Den mest sentrale kjøpsrettslitteraturen er:
Viggo Hagstrøm og Herman Bruserud, Kjøpsrett, 2. utg., Universitetsforlaget, 2015 (Hagstrøm og Bruserud (2015))
Erling Selvig og Kåre Lilleholt, Kjøpsrett til studiebruk, 6. utg., Universitetsforlaget, 2019 (Selvig og Lilleholt (2019))
Kai Krüger, Norsk kjøpsrett, 4. utg., Alma Mater Forlag, 1999 (Krüger (1999))
John Egil Bergem og Stein Rognlien, Kjøpsloven med kommentarer, 4. utg., Gyldendal, 2020 (Bergem og Rognlien (2020))
Annen litteratur om loven er blant annet Geir Woxholth, Kjøpsrett i et nøtteskall, Gyldendal, 2021; Kaija Bjelland: Robins guide til kjøpsretten, Gyldendal Juridisk, 2017; Roald Martinussen, Kjøpsrett, 6. utg., Cappelen Damm Akademisk, 2012; og Arnulf Tverberg, Forbrukerkjøpsloven med kommentarer, Gyldendal Akademisk, 2008 (Tverberg (2008)).
Det står også mye av betydning for kjøpsloven i litteratur om kontraktsretten generelt, blant annet i Viggo Hagstrøm mfl., Obligasjonsrett, 3. utg., Universitetsforlaget, 2021 (Hagstrøm mfl. (2021)), Kåre Lilleholt, Kontraktsrett og obligasjonsrett, Cappelen Damm Akademisk, 2017 (Lilleholt (2017)) og Johan Giertsen, Kontrakter: Ytelse og pris, 2019 (Giertsen (2019)).