Hva innebærer det å handle i selskapets interesse? I sin nye bok undersøker Stine Winger Minde et sentralt begrep i norsk aksjeselskapsrett. Fremstillingen belyser hvordan selskapsinteressen både setter rettslige rammer og gir rom for skjønn, og hvilke interesser selskapets organer må ta hensyn til.
Boken «Selskapsinteressen i norsk aksjeselskapsrett» er basert på Mindes doktoravhandling fra Universitetet i Oslo. Hun bestemte seg for temaet allerede i 2018.
– Selskapsinteressen er et sentralt begrep i aksjeselskapsretten, men det har manglet en helhetlig fremstilling av hva det innebærer å handle i selskapets interesse, sier Minde.
Siden den gang har spørsmål om selskapers formål, samfunnsansvar og hvilke interesser styret skal ivareta fått økt oppmerksomhet både i rettsutviklingen og i samfunnsdebatten.
– Hvor langt kan for eksempel styret gå i å vektlegge andre hensyn enn økonomisk avkastning? Og hvordan skal ulike interesser veies mot hverandre?
Minde forteller at utviklingen har vært en viktig motivasjon gjennom arbeidet med avhandlingen.
– Jeg har derfor aldri vært i tvil om temavalget. Tvert imot har utviklingen vært en stor motivasjon gjennom hele arbeidet.
Et sentralt funn i avhandlingen er at selskapsinteressen både stiller rettslige krav og gir rom for skjønn. Den setter grenser for hvilke beslutninger selskapets organer kan ta, men gir samtidig et betydelig handlingsrom.
– Hva som er best for selskapet, vil blant annet avhenge av den konkrete situasjonen og hvilke interesser som gjør seg gjeldende, sier Minde.
Avhandlingen undersøker blant annet hvordan hensynet til aksjeeiere, kreditorer, ansatte og samfunnet skal avveies. Den viser også hvordan selskapsinteressen har betydning for alt fra styrets beslutninger og aksjonærenes myndighetsutøvelse til domstolenes kontroll.
– Ambisjonen har vært å utvikle et mer helhetlig rammeverk for forståelsen av selskapsinteressen og vise hvordan den fungerer som en rettslig norm på tvers av aksjeselskapsretten, forklarer hun.
Arbeidet med avhandlingen har vært omfattende, og Minde trekker frem balansen mellom bredde og dybde som den største faglige utfordringen.
– Selskapsinteressen berører store deler av aksjeselskapsretten, og det har vært krevende å gi en helhetlig fremstilling og samtidig gå tilstrekkelig i dybden på de enkelte spørsmålene.
Hun forteller at skriveprosessen tok tid å komme i gang med, men at mesteparten av avhandlingen ble skrevet i løpet av de siste halvannet til to årene.
– Det var en utrolig lettelse å kjenne at skrivingen endelig fløt og at målstreken faktisk var innen rekkevidde.
Minde trekker også frem betydningen av fagmiljøet ved Handelshøyskolen BI og veilederne professor Tore Bråthen og professor Margrethe Buskerud Christoffersen, som har vært viktige støttespillere gjennom arbeidet.
Minde håper at avhandlingen kan være nyttig for alle som arbeider med selskapsrett, enten det er advokater, dommere, juridiske rådgivere, styremedlemmer eller akademikere.
– Selskapsinteressen er et grunnleggende begrep som dukker opp i mange ulike sammenhenger. Jeg har ønsket å skrive noe som både har teoretisk interesse og praktisk relevans, sier Minde.
Boken «Selskapsinteressen i norsk aksjeselskapsrett» er tilgjengelig i Lovdata Pro Karnov.