Oda Linnea Brekke Idens avhandling «Fra villfarelse til straffansvar» er nå tilgjengelig i Lovdata Pro Karnov. Publikasjonen undersøker bedrageribestemmelsen i straffeloven § 371 og grensen mellom sivilrettslige forhold og straffansvar.
Oda Linnea Brekke Iden er advokatfullmektig i advokatfirmaet Elden. Masteravhandlingen er skrevet ved forskerlinjen ved Universitetet i Bergen og analyserer blant annet vilkårene om villfarelse, forledelse, rettsstrid og uberettiget vinning.
– Det mest slående funnet er hvor uavklart rettstilstanden er for et av de mest sentrale og mest brukte straffebudene vi har, sier Iden.
I avhandlingen peker Iden på at grensen mellom sivilrettslige forhold og straffbart bedrageri etter hennes vurdering er uklar. Hun mener at rettspraksis gir varierende svar på hvordan flere av vilkårene i straffeloven § 371 skal forstås.
– Rettspraksis viser at domstolene i økende grad avgjør bedragerisaker gjennom vurderinger som er sammenfallende med sivilrettslige vurderinger. Det gjelder både vilkåret om villfarelse og vilkåret om uberettiget vinning.
Iden mener også at de enkelte vilkårene i bestemmelsen ikke alltid vurderes tilstrekkelig selvstendig.
– Analysen viser at vilkårene i § 371 i praksis ikke prøves hver for seg. Villfarelse, forledelse og uberettiget vinning flyter sammen, og avgjørelsen tas i én skjønnsmessig helhetsvurdering av om tiltalte har opptrådt «i strid med redelighet og god tro».
I avhandlingen gjennomgår Iden flere rettsavgjørelser som etter hennes syn illustrerer uklarhetene. Hun trekker blant annet frem Nettside-dommen (Rt. 2009 s. 1409).
– Høyesterett dømte for bedrageri uten å identifisere hvilken konkret villfarelse kundene befant seg i, og straffansvaret ble begrunnet i en bred vurdering av redelighet.
Et annet sentralt spørsmål er hva som skal til for at en økonomisk vinning er uberettiget, særlig i saker som springer ut av avtaleforhold.
– Vilkåret om uberettiget vinning burde være en effektiv sperre: Har tiltalte et legitimt krav på pengene, er det ikke bedrageri. Fraværet av et slikt krav må bevises utover enhver rimelig tvil.
Iden argumenterer for at domstolene bør legge større vekt på en selvstendig vurdering av lovens enkelte vilkår.
– Domstolene må prøve hvert vilkår selvstendig og gi villfarelsesvilkåret og vilkåret om uberettiget vinning et presist innhold. Bedrageribestemmelsen skal ramme det forsettlige sviket, ikke fungere som en straffesanksjonert videreføring av avtaleretten.
Avhandlingen er særlig relevant for de som arbeider med økonomisk kriminalitet, herunder forsvarere, bistandsadvokater, påtalejurister og dommere. Iden trekker også frem advokater og rådgivere innen kontraktsrett, finans og investeringsvirksomhet.
– De fleste bedragerier springer ut av et avtaleforhold. Den som rådgir om informasjonsplikt, salg og forhandlinger, bør vite hvor grensen går mellom sivilrettslig mislighold og straffbart bedrageri. I dag er den grensen uklar.
«Fra villfarelse til straffansvar» er tilgjengelig i Lovdata Karnov.