Bransjerapporten Fremtidens Jurist 2025 viser at advokatfullmektiger leder an i KI-bruken og vurderer sin egen kompetanse høyere enn advokater og andre jurister. Samtidig blir transparens og etterlevelse av retningslinjer stadig viktigere.
Fremtidens Jurist er en bransjerapport som årlig blir utgitt av Karnov Group Norway. I årets rapport har 1380 respondenter svart på spørsmål om hva slags bruk og hvilke holdninger de har til kunstig intelligens (KI) sitt juridiske arbeid.
Et av funnene fra undersøkelsen viser at KI-bruken (ikke spesifisert hvilke verktøy) blant respondentene er relativt høy. 53,9 prosent av norske jurister bruker KI-verktøy i juridisk arbeid daglig eller ukentlig. Blant advokater er andelen 70,1 prosent. Det er funn som HR-sjefen og to av advokatene i Advokatfirmaet Thommessen kjenner seg igjen i.
– Vi måler KI-bruken hos oss daglig. Over 50 prosent er innom hver eneste dag og på ukesbasis er tallet nesten 80 prosent. Vi er opptatt av å få bruken opp, øke brukerkompetansen og sikre at KI-verktøyene brukes riktig, sier Anne Therese Bogen, HR-sjef i Thommessen.
Ifølge Christopher Sparre-Enger Clausen, partner i faggruppen Teknologi og personvern i Thommessen, er KI høyt prioritert for advokatfirmaet.
– Vi bruker mye tid, også fra ledelsen, på å sikre at våre ansatte gradvis tar i bruk de KI-løsningene vi har tilgang på. Vi tester nye verktøy løpende, kjører pilotprosjekter og evalueringer før bred utrulling til hele firmaet. Personlig bruker jeg våre KI-løsninger hver dag, forteller Sparre-Enger Clausen.
I undersøkelsen er det advokatfullmektiger som rapporterer om høyest bruksfrekvens. 75,4 prosent benytter seg av KI-verktøy daglig eller ukentlig – 5,3 prosentpoeng over advokatene.
Advokatfullmektigene vurderer også egen kompetanse som høy. 49,4 prosent oppgir jevnlig bruk, og 3,9 prosent rangerer seg som ekspertbrukere. Til sammenligning melder 36 prosent av advokatene jevnlig bruk, og 1,6 prosent vurderer seg som ekspertbruker.
Clausen legger til at de ser en svært høy verdi i å effektivisere standardiserte og i utgangspunktet tidskrevende oppgaver. Det er Eli Karine Navestad, Specialist Counsel og advokat i Thommessen helt enig i.
– Per i dag bruker vi KI mye til oversettelser, oppsummeringer, sammendrag, forbedringer av tekst, sammenstilling av dokumenter, oppstilling av tabeller og til å lete etter informasjon i dokumenter, sier Navestad.
I tillegg utvikles det en rekke interne løsninger gjennom et samarbeid mellom Thommessens innovasjons- og utviklingsavdeling og de ulike faggruppene. Dette gjør det mulig å skreddersy verktøy til konkrete behov i advokatfirmaets arbeidshverdag. Tvisteteamet har for eksempel egne løsninger, det samme har skatteteamet. Også markedsavdelingen benytter maler og automatiserte rapporter for å spore nyhetssaker og firmaets synlighet og eksterne eksponering.
I fjor publiserte Karnov en artikkelserie om juristers bruk av KI. I en av artiklene tok Karnov-forfatter Bjørn Aslak Juliussen, universitetslektor ved UiT, til orde for at effektiviseringen også kan påvirke advokatenes forretningsmodeller.
– Når arbeidsoppgaver som tidligere tok en halv arbeidsdag kan utføres på sekunder, ser jeg for meg at det blir vanskeligere å forsvare sammenhengen mellom verdi, kostnad og tidsbruk, fortalte Juliussen den gang.
Eli Karine Navestad forteller at det står i Thommessens retningslinjer at det er faktisk medgått tid som skal timeføres.
– Det står veldig klart i retningslinjene at hvis du bruker Chat-GPT til oversettelse for eksempel, så skal du føre den tiden du faktisk har brukt. Så da fører du et kvarter i stedet for fire timer, sier Navestad.
Retningslinjer for bruk av KI er også ett av spørsmålene i årets Fremtidens Jurist-undersøkelse.
Et lite flertall, 51,6 prosent, oppgir at arbeidsplassen har etablert retningslinjer eller etiske rammer for KI-bruk i juridisk arbeid. Blant advokater er andelen 55,1 prosent. blant fullmektiger 67,5 prosent. HR-sjefen i Thommessen mener at gapet på 12,4 prosentpoeng blant advokatfullmektiger og advokater kan knyttes til mer strukturert opplæring og høyere kursgjennomføring hos de yngste.
– De yngste får med seg mer, rett og slett fordi mye av dette inngår i onboarding, IT-opplæring og de obligatoriske kursene de må gjennom de første ukene hos oss. Når vi oppdaterer KI-retningslinjene, informerer vi hele organisasjonen, sier Bogen.
– Informasjon om nye rutiner må uansett gjentas. Det tar tid å få med alle, og å endre etablerte vaner, legger hun til.
Selv om advokatfullmektigene scorer høyest på kjennskap til de interne retningslinjene, er det også denne yrkesgruppen som tar lettest på bruken av KI-verktøy i det juridiske arbeidet, viser undersøkelsen.
Rapporten avdekker samtidig en vedvarende skepsis knyttet til konfidensialitet og personvern. Hele 45,7 prosent mener KI-løsninger ikke er trygge, mens bare 2 prosent vurderer dem som helt trygge.
Blant advokatfullmektiger er tendensen den samme, men med noen andre tall: 35,1 prosent mener KI-løsninger ikke er trygge når personvern og konfidensialitet skal ivaretas, mens 6,5 prosent oppfatter dem som helt trygge.
På spørsmålet «Har du noen gang benyttet et KI-verktøy i ditt juridiske arbeid uten at du kunne ettergå hvilke kilder det bygget på?» svarer 12,3 prosent av alle respondentene ja. I gruppen advokatfullmektiger er andelen høyere –18,2 prosent.
– Kan ulike oppfatninger av KIs etterrettelighet skape utfordringer i samarbeidet mellom advokatfullmektiger og advokater? For eksempel dersom en fullmektig leverer KI-generert tekst uten selv å kontrollere kildene.
Foreløpig er ikke det et scenario som bekymrer advokatene i Thommessen.
– Vi har grundig intern opplæring i bruk av KI-verktøy og i hvilke tilfeller bruk av KI er hensiktsmessig og ikke, sier Navestad.
– Vi er ikke kommet helt dit at KI brukes i et omfang som «tar vurderingene» for oss, legger Sparre-Enger Clausen til.
Samtidig er risikobildet i endring.
– Det er skrekkhistoriene man leser om. Ingen vil være den som havner i avisen fordi man har fremlagt en «dom» for Høyesterett som ikke eksisterer, sier Navestad.
– Risiko knyttet til kvalitetssikring kan øke i takt med at modellene blir mer sofistikerte. Tidligere var det ofte lett å se når noe var ufullstendig – teksten hadde en gjenkjennende stil. Med de nyere språkmodellene fremstår tekstene langt mer raffinerte, presise og troverdige. Det er viktig med gode rutiner for bruk av KI i saksarbeid og nødvendig kvalitetssikring av "KI-output", sier Sparre-Enger Clausen.
Krever ingen registrering