Lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere legger til rette for å opprette et register over reelle rettighetshavere, med utfyllende regulering i forskrift 21. juni 2021 nr. 2056 til lov om register over reelle rettighetshavere.

Loven hører under Finansdepartementet (FIN).

Loven innebærer at juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger, samt forvaltere av utenlandske juridiske arrangementer og lignende juridiske arrangementer, skal innhente og lagre opplysninger om sine reelle rettighetshavere og registrere disse i register om reelle rettighetshavere.

Loven gjennomfører deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (EU) 2015/849, som endret våren 2018 gjennom EUs femte hvitvaskingsdirektiv (EU) 2018/843. I direktivet fastsettes at alle EU-land skal opprette registre over reelle rettighetshavere, som skal være offentlig tilgjengelige. Direktivet, herunder bestemmelsene knyttet til reelle rettighetshavere, bygger på anbefalinger fra den internasjonale samarbeidsgruppen for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, Financial Action Task Force (FATF). Anbefalingene 24 og 25 stiller krav til nasjonale myndigheters tilgang på opplysninger som gjør det mulig å identifisere reelle rettighetshavere i selskaper, andre juridiske personer og «truster» og lignende juridiske arrangementer. FATF jobber fortløpende med studier og veiledninger som blant annet dekker reelle rettighetshavere. Disse kan være relevante for tolkningen av lov om register over reelle rettighetshavere.

I det norske lovforslaget om registeret over reelle rettighetshavere som ble fremmet i juni 2018, ble det foreslått at registeret skulle være tilgjengelig for enhver. Loven som ble vedtatt i februar 2019, bygget på en forutsetning om slik tilgjengelighet. Senere forskriftsarbeid, som endte med en høring sommeren 2020 og vedtak i 2021, bygget også på dette. En EU-domstolsavgjørelse fra desember 2022, som kjente ugyldig en bestemmelse i EUs femte hvitvaskingsdirektiv om tilgang til registre over reelle rettighetshavere for allmennheten, førte til at etableringen av det norske registeret måtte vurderes nærmere. Nødvendige lovendringer ble fremmet i Prop. 74 LS (2023–2024).

Lovens §§ 1 til 7 og § 15 trådte i kraft fra 1. november 2021, jf. forskrift 24. september 2021 nr. 2864. Lovens §§ 8 til 14 trådte i kraft 1. oktober 2024, jf. forskrift 25. juni 2024 nr. 1214.

Registeret ble åpnet 1. oktober 2024 og er etablert i Brønnøysundregistrene.

Brudd på pliktene til å registrere opplysninger, eller å unnlate å oppdatere registeret, kan medføre sanksjoner fra myndighetene. For det første kan registerføreren gi registreringspliktige pålegg for å sikre etterlevelse av lovens §§ 9 og 10. Dersom fristen ikke overholdes, kan det ilegges tvangsmulkt inntil forholdet er rettet, se lovens § 14. Registreringspliktige og personer som handler på vegne av registreringspliktige, som forsettlig unnlater å innhente, oppbevare eller registrere opplysninger, eller registrerer feilaktige opplysninger, kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, jf. lovens § 15.

EUs reviderte pakke for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering ble vedtatt 31. mai 2024. EUs sjette hvitvaskingspakke består av fire nye regelverk, herunder forordning (EU) 2024/1624, som vil videreføre flere av områdene som hittil har vært regulert gjennom direktiver. Blant annet inneholder forordningen regler om identifisering og registrering av reelle rettighetshavere, og innebærer blant annet at reglene harmoniseres og blir mer transparente. Videre inneholder pakken sjette hvitvaskingsdirektiv (EU) 2024/1640, som gir ytterligere regler knyttet til register om reelle rettighetshavere, herunder klargjøring av rammene for tilgang til slike registre.

EUs reviderte hvitvaskingspakke vil i hovedsak gjelde i EU fra sommeren 2027, med enkelte unntak. Finansdepartementet nedsatte høsten 2024 en arbeidsgruppe for å utrede norsk gjennomføring av EUs sjette antihvitvaskingspakke. Arbeidsgruppen leverte sin utredning i januar 2026, med høringsfrist 30. april 2026. Arbeidsgruppen vurderte blant annet hvordan nye krav til registre over reelle rettighetshavere skal gjennomføres. Arbeidsgruppen viste til at AMLR har identifiseringsregler for reelle rettighetshavere som er felles for forpliktede enheter etter hvitvaskingsloven og registreringspliktige juridiske personer og forvaltere av juridiske arrangementer. Arbeidsgruppen fremhevet videre at det har vært sterk etterspørsel, særlig fra privat sektor, om å samkjøre reglene om identifisering av reelle rettighetshavere i hvitvaskingsloven og lov om register for reelle rettighetshavere. AMLR vil ikke nødvendigvis være tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i tide til å tre i kraft samtidig som i EU. Arbeidsgruppen har derfor vurdert to løsninger. Den ene løsningen er å endre dagens hvitvaskingslov eller lov om reelle rettighetshavere for å samkjøre regelverkene. Det andre alternativet, som arbeidsgruppen foreslår, er «førtidig» å speile AMLRs regler om identifisering av reelle rettighetshavere og sørge for at disse gjelder for både hvitvaskingslov og lov om reelle rettighetshavere, men da uansett ikke fra før AMLR trer i kraft i EU (10. juli 2027). Pr. mai 2026 er det ikke avklart hvordan arbeidsgruppens forslag vil bli fulgt opp.